Hvilke data kan arkiveres hos Sikt?

Sikt arkiverer og tilgjengeliggjør data fra samfunnsvitenskap, humaniora, og deler av medisinsk og helsefaglig forskning. Vi tar i mot kvalitative og kvantiative data, både anonymiserte og data med personopplysninger.

Sikt hjelper deg med dokumentering av data og valg av riktig tilgangsnivå, og vi sørger for at dataene dine er beskyttet og tilgjengelige.

Alle data som blir arkivert hos Sikt får en DOI og en egen landingsside. De blir gjort tilgjengelig i Sikts datakatalog og forvaltet i tråd med FAIR-prinsippene for forskningsdata.

Tjenesten er finansiert via Kunnskapsdepartementet, og kunnskapssektoren kan derfor arkivere og dele data gratis gjennom Sikt.

Kriterier for arkivering

Sikt tilbyr ikke mellomlagring av data. Det vi si data som er under bearbeiding eller innsamling. Data må være ferdig bearbeidet, og klar for å påføre metadata.

Vi tar imot data «om mennesker og samfunn». Det vil si at dataene skal omhandle individer, organisasjoner, eller administrative, politiske eller geografiske enheter.

  • Data om individer er informasjon om personer, enten i form av deltakelse i spørreundersøkelser, intervju osv., eller gjennom registerdata.
  • Data som handler om organisasjoner eller administrative, politiske eller geografiske enheter er data som beskriver en organisasjon, eller enheter som kommuner, fylker, steder eller land, eller institusjoner innenfor politikk og forvaltning. 

Hovedsakelig arkiverer vi data fra samfunnsvitenskap, humaniora og deler av medisinsk og helsefaglig forskning.

Data må kunne deles med andre.  

  • Forskere må altså kunne dele data utenfor forskergruppen.  

Data som skal arkiveres hos oss, må møte følgende sentrale formål:  

  • Sekundærbruk i forskning  
  • Undervisningsformål  
  • Replikasjon og validering 

Data må gjøres tilgjengelig så åpent som mulig, så lukket som nødvendig. 

  • Data kan ikke ha mer begrensede tilgangsbetingelser enn det som er nødvendig ut fra sikkerhets- og personvernhensyn, juridiske, kommersielle og økonomiske hensyn, eller andre praktiske forhold, i henhold til Forskningsrådets policy for åpen tilgang til forskningsdata. 

Vi kan arkivere alle typer maskinlesbare forskningsdata - inkludert data som krever spesiell håndtering eller tillatelse, som for eksempel persondata.  

Vi arkiverer ikke biologiske data eller andre typer ikke-digitale data (for eksempel gråstein eller blodprøver). Slike typer data kan imidlertid ofte dokumenteres og registreres i maskinlesbare filer som kan være nyttige for sekundæranalyser og dermed hensiktsmessige å arkivere hos oss.  

Vi tar kun imot data på norsk eller engelsk.

Grunnen til at vi ikke tar imot data på andre språk er at det gjør det vanskelig å kvalitetskontrollere datamaterialet og å sjekke for anonymitet.

Data må kunne arkiveres og tilgjengeliggjøres innenfor juridiske og etiske rammer, for eksempel med tanke på personvern, informasjonssikkerhet eller opphavsrett. 

Kvantitative data (matrisedata/datasett):   

  • Vi tar både imot både anonymiserte og direkte/indirekte personidentifiserende kvantitative data.
  • Vi kan bistå med rådgiving om anonymisering for kvantitative data. 

Kvalitative data (intervjutranskripsjoner/tekstdata): 

  • Vi tar ikke imot anonymiserte kvalitative data. 
  • Dette skyldes at anonymisering av kvalitative data kan være svært ressurskrevende å gjennomføre i praksis. Vi kan ikke arkivere data som vi selv ikke har kontrollert for anonymitet. I tillegg kan det potensielt forringe gjenbruksverdien av dataene.    
  • For kvalitative data som skal arkiveres hos oss bør det foreligge dokumentasjon på at en har lov til å arkivere og dele data med indirekte eller direkte personopplysninger. 

Dersom datamaterialet eller deler av datamaterialet er hentet fra andre kilder, det vil si at data ikke har blitt innhentet av forsker selv (sekundærdata), så må forsker dokumentere at de har lov til å arkivere dataene. 

Data kan ikke ha en embargo/tidsbegrensing for tilgang som er lenger enn nødvendig (opptil tre år etter datainnsamling/ett år etter deponering).  

Veiledning for arkivering

Andre arkiv

Hvis dine forskningsdata ikke kan arkiveres hos Sikt, finnes det andre alternativ.

Arkivtjenester fra Sigma2

Hvis du har behov for å arkivere store datasett, eller datasett fra fagområder som Sikts arkiv ikke støtter, kan Sigma2s forskningsdataarkiv være et godt alternativ.

Arkivtjenesten fra Sigma2 støtter arkivering av alle datasett, uavhengig av vitenskapelig domene, og de tilbyr dataannotering og basiskuratering. Denne tjenesten er også gratis, og forvaltes i tråd med FAIR-prinsippene for forskningsdata. Datasettene er tilgjengelige i arkivet i opptil 10 år etter publiseringsdato.

Les mer om arkivtjenestene fra Sigma2 her

Oversikt over ulike arkiv via re3data

re3data er en tjeneste som samler informasjon om ulike arkiv, som arkivene selv oppgir. Du kan sjekke https://www.re3data.org/ for å finne et egnet arkiv for deg, men vær obs at informasjonen om arkivet ikke nødvendigvis er kvalitetssikret av andre enn arkivet selv.

Mange institusjoner har også egne institusjonsarkiv, for alle typer forskningsdata produsert ved institusjonen.

Retningslinjener for Sikts forskningsdataarkiv

Sikt har etablert retningslinjer for forskningsdatarkivet, som bygger på grunnprinsippene for offentlig finansierte forskningsdata i Norge, slik de er definert i Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata.

De innebærer blant annet at:

  • Forskningsdata skal være så åpne som mulig så lukkede som nødvendig.  
  • Forskningsdata bør håndteres og tilrettelegges slik at verdiene i dataene kan utnyttes best mulig.  
  • Beslutninger om arkivering og tilrettelegging må tas i forskerfellesskapene.  
Les mer om arkivtjenestene fra Sikt

Vedlegg:

Av sikkerhetsmessige grunner må vedlegg ettersendes. Du vil motta en bekreftelse på oppgitte e-post. Du kan ettersende vedlegg ved å svare på denne e-posten.