Gå til hovedinnhold

Tildelingsbrev

Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør rapporterer til Kunnskapsdepartementet. Her finner du Sikt sitt tildelingsbrev.

Statsbudsjettet for 2022 - Tildelingsbrev til Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (Sikt)

På bakgrunn av Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2022 sender Kunnskapsdepartementet med dette tildelingsbrev til Sikt. Tildelingsbrevet er Kunnskapsdepartementets årlige styringsdokument. Eventuelle endringer eller ytterligere tildelinger blir formidlet gjennom supplerende tildelingsbrev i løpet av 2022.

Vi viser også til virksomhets- og økonomiinstruks for Sikt, gjeldende fra 1. januar 2022. Alle mål og krav Sikt er ansvarlig for, må planlegges og realiseres innenfor de angitte rammer. Omtalen i budsjettproposisjonene og vedtatte lover og forskrifter er utgangspunktet for gjennomføringen av politikken i 2022 sammen med de prioriteringer, føringer og krav som gis i dette brevet.

Tildelingsbrevet og eventuelle supplerende tildelingsbrev skal publiseres på virksomhetens nettsider så snart de er mottatt, jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten, pkt. 2.3.2.

Tildelingsbrevet for 2022 består av følgende deler:

  1. Regjeringens prioriteringer og forventninger
  2. Mål
  3. Tildeling
  4. Andre forutsetninger og krav
  5. Rapportering og resultatoppfølging 

1 Regjeringens prioriteringer og forventninger

Forskning, utdanning og innovasjon av høy kvalitet er viktig for at Norge skal hevde seg internasjonalt og nå de ambisiøse bærekraftsmålene. Godt internasjonalt samarbeid er avgjørende for å møte de globale samfunnsutfordringene. Universitetene og høyskolene og Kunnskapsdepartementets underliggende virksomheter er, i tett samarbeid med andre sektorer, sentrale i arbeidet med å ruste hele landet for en bærekraftig framtid, og skape morgendagens grønne arbeidsplasser.

For at studentene skal bli bedre i stand til å møte et samfunn og arbeidsliv som endrer seg raskt, må høyskolene og universitetene samarbeide mer systematisk med arbeidslivet om hva studentene lærer og hvordan de lærer. Regjeringen forventer at arbeidslivsrelevansmeldingen følges opp. Universitetene og høyskolene må utdanne kandidater som er i stand til å delta i – og selv bidra til å utvikle – framtidens arbeidsliv, gjennom faglig kompetanse, kunnskap om innovasjon og entreprenørskap. Institusjoner som samarbeider godt med arbeidslivet og øvrige samfunnsaktører, vet best hvilken kompetanse som trengs. Samarbeid gjør det lettere å skape attraktive og relevante studietilbud i hele landet.

Regjeringen forventer at universiteter og høyskoler samarbeider med fylkeskommunene og andre relevante aktører for å styrke det desentraliserte tilbudet og møte regionale kompetansebehov. Universiteter og høyskoler skal prioritere livslang læring og fleksible og desentraliserte tilbud. Dette er en sentral del av institusjonenes samfunnsoppdrag. Digital teknologi og digitale undervisningsmetoder må brukes til å tilpasse studietilbud til regionale kompetansebehov for å gi økt tilgjengelighet.

Den digitale omstillingen i samfunnet driver fram endringer i studievaner og læringspreferanser som utdanningsinstitusjonene må møte for å være relevante i framtiden. Framtidens utdanninger bør kombinere fysisk tilstedeværelse og digital undervisning på en måte som fremmer studentenes læringsutbytte, læringsmiljø og fleksibilitet i utdanningstilbudet. Den digitale utviklingen gjør det mulig å tilby mer fleksible studietilbud, som gjør at flere vil kunne gjennomføre en utdanning uavhengig av livssituasjon.

Regjeringen vil jobbe for å styrke bredden av utdanningstilbud over hele landet, samtidig som at vi skal ha internasjonalt ledende utdanningsinstitusjoner. Norges utdannings- og forskningssamarbeid med Europa og prioriterte partnerland utenfor EU skal videreføres og utvikles. Aktiv deltakelse i de europeiske programmene er av stor betydning, jf. strategiene for norsk deltakelse i Horisont Europa og Erasmus+. Utdannings- og forskningssamarbeidet bør sees i sammenheng for å gjensidig styrke hverandre. Universitetene og høyskolene har ansvar for å utforme studieprogrammer som fremmer mobilitet og internasjonalt utdanningssamarbeid, jf. mobilitetsmeldingen.

For budsjettprioriteringer for 2022 vises det til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021-2022) og Prop. 1 S (2021–2022): kap. 4 om programkategori 07.60 Høyere utdanning og forskning og 07.40 Høyere yrkesfaglig utdanning.

Kunnskapsdepartementet har fastsatt følgende visjon som er presentert i Prop. 1 S (2021–2022):

  • Kunnskap og kompetanse for et bærekraftig Norge.

Visjonen danner grunnlaget for tre overordnede mål for kunnskapssektoren:

  • Alle deltar i arbeids- og samfunnsliv.
  • Alle har den kompetansen som de selv og samfunnet trenger.
  • Samfunnet har tilgang til oppdatert kunnskap av høy kvalitet.

Målene ligger til grunn for kunnskapspolitikken. Virksomhetene spiller en viktig rolle for å realisere visjonen og nå målene. Det fordrer også godt samspill mellom virksomhetene og at alle bidrar til hverandres måloppnåelse.

2 Mål

2.1 Mål for Sikt

I dette kapitlet gir Kunnskapsdepartementet mål og styringsparametere for Sikts virksomhet gjennom året. Departementet har fastsatt mål for 2022 i dialog med interimorganisasjonen for Sikt. Det er ikke fastsatt nye styringsparametere, men departementet har i dialog med interimorganisasjonen for Sikt gjort en vurdering av tidligere styringsparametere til Unit og gjort mindre justeringer for å tilpasse til de nye målene. Under følger målene med tilhørende styringsparametere for 2022. Departementet vil gjennom dialog fastsette ny langsiktig målstruktur for Sikt som vil gjelde fra 2023. Departementet understreker viktigheten av ledelsens oppmerksomhet på og løpende vurdering av risiko i virksomheten.

Mål 1: Kunnskapssektoren har god tilgang til infrastruktur og fellestjenester som gir gode brukeropplevelser

Styringsparametere

  • Høy brukertilfredshet
  • Utvikling og forvaltning av fellestjenestene i tråd med sektorens behov

Mål 2: Mer datadeling for innovasjon og økt verdiskaping

Styringsparametere

  • Tilrettelegging for datadeling, innovasjon og tjenesteutvikling
  • Bedre og mer brukervennlige løsninger for arkivering, tilgjengeliggjøring og gjenbruk av data

Mål 3: Mer åpen forskning og nye forskningsmuligheter

Styringsparametere

  • Andelen åpne publikasjoner øker
  • Økt tilgjengelighet til forskningsdata
  • Styrking av forskningssamarbeid nasjonalt og internasjonalt

Mål 4: Styrket informasjonstrygghet og personvern innenfor kunnskapssektoren

Styringsparametere

  • Bedre deteksjons- og analysekapasitet og økt evne til å håndtere trusler
  • Økt kompetanse på informasjonssikkerhet og personvern i sektoren
  • Tilbud av relevante tjenester som reduserer identifisert risiko for informasjonssikkerhet og personvern på sektornivå

2.2 Områder Sikt skal rette oppmerksomhet mot i 2022

Som følge av omorganiseringen av den sentrale forvaltningen av høyere utdanning, høyere yrkesfaglig utdanning og kompetansefeltet er Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (Sikt) etablert fra 1. januar 2022. Det innebærer at hoveddelen av tjenesteleveranser i tidligere Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning nå er organisert sammen med Uninett AS og Norsk senter for forskingsdata AS (NSD). Det er behov for ytterligere rolle- og ansvarsavklaring for tilgrensende oppgaver mellom departementets underliggende virksomheter etter ny virksomhetsstruktur nå er etablert, og det vil være nødvendig og viktig med videre avklaringer og dialog på flere områder.

Samarbeid med Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og Utdanningsdirektoratet (Udir) 

Departementet forventer at NOKUT, HK-dir og Sikt samarbeider for å bidra til å nå overordnede mål for forskning, høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning.

Sikt og HK-dir vil være samarbeidspartnere i realisering av nye initiativ hvor fagressurser fra begge aktører jobber sammen om å finne de beste løsningene for brukere og for oppnåelse av samfunnsmålet med tiltaket. Det er viktig at de to virksomhetene samarbeider tett på områdene informasjonssikkerhet og personvern. På opptaksfeltet vil det være behov for et særlig tett samarbeid. Det er nødvendig med løpende dialog mellom Sikt og HK-dir for å klargjøre roller og ansvarsforhold på ulike samarbeidsområder knyttet til digitalisering og tjenester. Kunnskapsdepartementet viser til dialog med HK-dir og interimorganisasjonen for Sikt høsten 2021, om ansvarsfordeling knyttet til digitale tjenester. Departementet vil sette ned en arbeidsgruppe som våren 2022 skal utrede og anbefale en ansvarsfordeling knyttet til tjenestene NVB, Vitnemålsportalen, GAUS, RUST og Cristin. Dette vil skje i dialog med Sikt og HK-dir.

Departementet forventer at Sikt samarbeider med Udir for å bidra til å nå overordnede mål for grunnopplæringen, herunder samarbeider om å videreutvikle Feide som felles IKT-infrastruktur for grunnopplæringssektoren. Sikt og Udir bør også ha dialog om hvordan felles tjenesteleverandør kan understøtte digitaliseringen i grunnopplæringssektoren på andre områder.

Redusert risiko for og konsekvens av alvorlige informasjonssikkerhets- og personvernhendelser

HK-dir rapporterer årlig om risiko og tilstand for informasjonssikkerhet og personvern i høyere utdanning og forskning, og leverer en risikohåndteringsplan som skal redusere risikoen til et nivå som departementet kan akseptere. Dette følges opp innenfor Kunnskapsdepartementets styringsmodell for informasjonssikkerhet i høyere utdanning og forskning. Som sektorens tjenesteleverandør, har Cybersikkerhetssenteret for forskning og utdanning i Sikt en viktig rolle i å gjennomføre flere av tiltakene i planen. Som sektorvist responsmiljø (SRM) har cybersikkerhetssenteret også en viktig rolle i å redusere konsekvensene av de hendelsene som inntreffer.

Effektive digitale tjenester

Sikt skal se sine digitale tjenesteleveranser i en strategisk sammenheng bl.a. for å sikre effektiv ressursbruk og bedre tjenester for brukerne.

Utvikling av høyere yrkesfaglig utdanning

Det har de siste årene vært stor kapasitetsvekst i høyere yrkesfaglig utdanning. Sikt er viktig for å tilrettelegge for at fagskolene kan få tilgang til felles tjenester og løsninger som kan utvikle hver enkelt institusjon og sektoren som helhet. Departementet forventer at Sikt tar initiativ for å tilrettelegge sine tjenester slik at de også passer for fagskolene og fagskolestudentene der det er relevant. Mange av fagskolene er små med liten grad av fellestjenester. Departementet forventer at Sikt tar hensyn til fagskolenes egenart og behov for administrative løsninger som er enkle å ta i bruk. Arbeidet med fagskolesektoren forutsetter tett samarbeid med fylkeskommunene og partene i arbeidslivet. Sikt skal sammen med HK-dir og NOKUT sørge for å ha virkemidler og tjenester til å bistå fagskolene med utvikling og for å skape solide rammer rundt utdanningene.

Åpen tilgang til offentlig finansiert forskning

Forskningsresultater skal være enkelt tilgjengelig for alle, innenfor rammen av godt personvern og hensyn til sikkerhet, immaterielle rettigheter og forretningshemmeligheter. Målet er å gå over fra å betale både for lesing og publisering til å betale bare for publisering og at overgangsperioden blir kortest mulig. Departementet forventer at Sikt bistår universiteter og høyskoler, forskningsinstitutter og helseforetak med statistikk, analyse av økonomiske konsekvenser av overgang til åpen publisering og veiledning om nytt nasjonalt vitenarkiv og bidrar i arbeidet med å sikre at vilkårene i nye avtaler er åpne og ikke øker totalkostnadene.

Sikt skal levere rike dataressurser og gode støttetjenester til studenter, forskere og virksomheter innenfor høyere utdanning, høyere yrkesfaglig utdanning og forskning. Departementet forventer at Sikt bistår universiteter og høyskoler med god datainfrastruktur, som legger til rette for åpen tilgang til offentlig finansiert data.

Oppfølging av strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren

Kunnskapsdepartementet lanserte den 10. september 2021 Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren 2021-2025. HK-dir har en samordnings- og pådriverrolle for digitalisering i universitets- og høyskolesektoren og et oppfølgingsansvar for at strategien blir implementert i samarbeid med institusjonene og Sikt, NOKUT og Forskningsrådet. Den forrige digitaliseringsstrategien ble fulgt opp med en handlingsplan for sektoren, utarbeidet i samarbeid mellom universiteter og høyskoler og Unit. HK-dir har et oppfølgingsansvar for at handlingsplanen blir revidert i tråd med innholdet i denne nye strategien.

I 2021 fikk Diku, NOKUT og Unit i oppdrag å innhente mer kunnskap om effektene av digital teknologi for utdanning og legge til rette for at universitetene og høyskolene kan dele sine erfaringer og heve den utdanningsfaglige digitale kompetansen til de ansatte. jf. oppfølgingen av rapporten Forslag til tiltak for å få til løft i pedagogisk bruk av digitale verktøy i utdanningen. 2,2 mill. kroner er overført til HK-dir i 2022 og oppdraget skal videreføres i et samarbeid mellom HK-dir, NOKUT og Sikt.

3 Tildeling

3.1 Tildeling for 2022

Stortinget vedtok 20. desember 2021 bevilgningene på Kunnskapsdepartementets kapitler i statsbudsjettet for 2022. Vi viser til Innst. 12 S (2021-2022), Prop. 1 S Tillegg 1 (2021-2022) og Prop. 1 S (2021-2022) for Kunnskapsdepartementet.
Kunnskapsdepartementet tildeler med dette midler til Sikt. Sikt skal disponere midlene innenfor beløpene på hver enkelt post og til de formålene Stortinget har satt, slik de er konkretisert i mål og krav i dette tildelingsbrevet. Virksomheten har ansvar for å prioritere innenfor tildelingen for å nå målene og realisere oppgavene. Departementet tar forbehold om at Stortinget kan vedta budsjettendringer i løpet av 2022.
Sammenlignet med saldert budsjett for 2021 er det i statsbudsjettet for 2022 lagt til grunn følgende prisjusteringer:

- 50-poster: 2,6 pst.

- 21-poster: 2,6 pst.

3.2 Driftsbevilgning

Kap. 273 Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (1 000 kr)
Post Betegnelse Tildeling 2022
Post 50 Virksomhetskostander 179 008
Sum   179 008

Tildelingen på post 50 skal dekke utgifter til lønn, godtgjørelse og øvrig drift av virksomheten.
Driftsbevilgningen er redusert med 0,5 pst. som følge av kravet om avbyråkratisering og effektivisering. 

3.3 Prosjektbevilgning

Kap. 275 Tiltak for høyere utdanning og forsking (1 000 kr)
Post Betegnelse Tildeling 2022
Post 21 Spesielle driftsutgifter 12 500
Sum   12 500

I 2019 bevilget Stortinget midler til et fireårig program for informasjonssikkerhet, og Unit har fått tildelt 17,5 mill. kroner årlig i perioden 2019-2021 til dette programmet. 2022 er siste år med tildeling til dette programmet. 5 mill. kroner av den samlede tildelingen til programmet dekker oppgaver overført fra Unit til HK-dir. Dermed tildeles Sikt 12,5 mill. kroner for programmet i 2022.

3.4 Utbetaling

Midlene utbetales til Sikt i én rate.

3.5 Kontroll

Kunnskapsdepartementet og Riksrevisjonen kan kontrollere at midlene blir brukt etter forutsetningene, jf. bevilgningsreglementet og lov om Riksrevisjonen § 12.

3.6 Fullmakter

Stortinget har gitt Sikt fullmakter som fornyes for ett år av gangen i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet. I tillegg har departementet delegert administrative fullmakter til virksomheten. Oversikt over delegerte fullmakter følger vedlagt.

4 Andre forutsetninger og krav

4.1 Fellesføringer fra regjeringen

4.1.1 Effektivisere konsulentbruken

Arbeidet med effektivisering utgjør en integrert del av den ordinære styringsdialogen mellom departementet og virksomhet, og følger de allmenne prinsippene for styring i staten. I 2022 skal virksomhetene arbeide for å redusere konsulentbruken på områder der det ligger til rette for å benytte interne ressurser og kompetanse. Utover informasjons- og holdningskampanjer skal tjenester fra kommunikasjonsbransjen som hovedregel ikke benyttes. Virksomhetene skal rapportere om konsulentbruken i årsrapporten for 2022.

4.1.2 Lærlinger

Statlige virksomheter skal ha lærlinger tilknyttet seg, der antallet lærlinger skal stå i et rimelig forhold til virksomhetens størrelse. Virksomheter med mer enn 75 ansatte skal til enhver tid ha minst en lærling, og større virksomheter bør ha ambisjon om flere enn en lærling. Sikt skal også hvert år vurdere om det er mulig å tilby opplæring i nye lærefag og om antall lærlinger kan økes. Alle statlige virksomheter skal knytte seg til opplæringskontoret OK stat eller et annet opplæringskontor.

I årsrapporten for 2022 skal Sikt rapportere følgende:

Antall lærlinger, om det er vurdert å øke antall lærlinger og eventuelt innenfor hvilke fag samt hvilket opplæringskontor virksomheten er tilknyttet. Virksomheter som ikke har oppfylt kravene, må redegjøre for årsaken til dette og for hva de har gjort for å oppfylle kravene.

4.2 Andre krav

4.2.1. Samfunnssikkerhet og beredskap (SOB) og sikkerhet etter sikkerhetsloven

Styringsdokument for arbeidet med sikkerhet i Kunnskapsdepartementets sektor (revidert i 2021) skal ligge til grunn for arbeidet med sikkerhet, herunder samfunnssikkerhet, nasjonal sikkerhet og informasjonssikkerhet og personvern. Med et skjerpet digitalt risikobilde forutsettes det at institusjonene holder seg oppdatert om risiko- og trusselvurderinger fra de nasjonale etterretnings- og sikkerhetstjenestene.

Policy for informasjonssikkerhet og personvern skal ligge til grunn for Sikts arbeid innen disse forvaltningsområdene. HK-dir har ansvaret for å følge opp etterlevelsen av policyen. Sikt skal følge opp de anbefalinger som HK-dir gir for arbeidet med informasjonssikkerhet og personvern. Departementet har gitt HK-dir tilbakemelding om at vi ser alvorlig på at mange virksomheter fortsatt ikke har tilfredsstillende kontinuitets- og beredskapsplaner for å håndtere alvorlige IKT-sikkerhetshendelser, og har bedt direktoratet følge opp dette.

Institusjonene skal i årsrapporten for 2022 rapportere om følgende:

  1. Når reviderte institusjonen sist sin risiko- og sårbarhetsanalyse? Hvilke områder er identifisert som de med høyest risiko for virksomheten?
  2. Når reviderte institusjonen sist sitt krise- og beredskapsplanverk? Beskriv kort hva planverket omfatter.
  3. Når gjennomførte institusjonen sist kriseøvelse? Beskriv kort de viktigste læringspunktene fra evalueringen av øvelsen.

Med hensyn til nasjonal sikkerhet rapporterer virksomhetene årlig på status for sikkerhetstilstanden til Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Håndtering av covid-19-pandemien

Institusjonene bør fortsette å evaluere egen håndtering av covid-19-pandemien og påse at læringspunkter fra evalueringen følges opp. Direktoratetet for samfunnssikkerhet og beredskap sin mal for evaluering av covid-19 kan gi inspirasjon til arbeidet. Virksomhetene skal i årsrapporten for 2022 orientere kort om hvordan evalueringen ble gjennomført og de viktigste læringspunktene.

4.2.2 Tilrettelegging for gjenbruk og viderebruk av data

Forprosjektet om Kunnskapssektorens datafellesskap (KUDAF) i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har lagt et grunnlag for videre arbeid med deling av data i kunnskapssektoren. En viktig forutsetning for å lykkes med bedre deling av data, er at alle Kunnskapsdepartementets underliggende virksomheter prioriterer arbeidet med å realisere «orden i eget hus», jf. kap. 1.2 i digitaliseringsrundskrivet. HK-dir får et særskilt ansvar for støtte til arbeidet med «orden i eget hus» blant virksomhetene i kunnskapssektoren.

5 Rapportering og resultatoppfølging

5.1 Rapportering om resultater og planer

Departementet minner om at Sikt innen 15. mars 2022 skal sende årsrapport for 2021 til postmottak@kd.dep.no, med kopi til Riksrevisjonen og Database for statistikk om høyere utdanning (DBH: dbh@hkdir.no). Ettersom Sikt etableres 1. januar 2022, vil årsrapporten for 2021 omhandle Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning. Nærmere krav til denne årsrapporten finnes i dokumentet Rapporteringskrav for årsrapport (2021-2022), som var vedlagt fjorårets tildelingsbrev til Unit.

Departementet gjør oppmerksom på at årsrapporten til Sikt for 2022 skal publiseres på virksomhetens nettside innen 1. mai 2023, jf. bestemmelser for økonomistyring i staten pkt. 2.3.3. Rapporteringskravene følger av vedlagte dokument Rapporteringskrav for årsrapport 2022. Dokumentet er også tilgjengelig i DBH. Årsrapporten skal gi et dekkende bilde av virksomhetens resultater og gi departementet grunnlag for å vurdere måloppnåelse og ressursbruk, jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten og DFØ Veiledningsnotat – Årsrapport for statlige virksomheter.

Sikt skal rapportere data til HK-dir ved DBH. Krav til datarapporteringen og fristene gjennom året finnes på DBHs nettsider.

Sikt skal avlegge delårsregnskap og årsregnskap for 2022. Årsregnskapet og revisjonsberetningen skal publiseres på nettsidene sammen med årsrapporten jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten, pkt. 2.3.3. Departementet vil i egne brev angi hvilke frister og krav som vil gjelde for delårsregnskapene og årsregnskapet. Departementet viser til Finansdepartementets rundskriv når det gjelder rapportering av regnskapsopplysninger til statsregnskapet for 2022. Rundskrivet vil bli på Finansdepartementets hjemmeside.

Sikt skal innen den 15. september 2022 melde til Kunnskapsdepartementet hvilke beløp som de faktisk har betalt til NORDUnet i 2022, slik at departementet eventuelt kan foreslå å justere bevilgningen i ny saldering av Statsbudsjettet 2022.

5.2 Satsingsforslag for 2024

Sikt må utarbeide eventuelle satsingsforslag i tråd med vedlagte Veiledning for fremstilling av satsingsforslag for 2024. Departementet understreker at forslaget minst må oppfylle minimumskravene i utredningsinstruksen. Sikt må også se på muligheten for omprioriteringer som gir rom for satsinger innenfor gjeldende bevilgningsnivå for Sikt.

Frist for innsendelse av satsingsforslag og omprioriteringer for 2024 er 1. november 2022. Forslagene sendes til postmottak@kd.dep.no.

Departementet viser til at 2023 er oppstartsår for ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og Sikts satsingsforslag må ta høyde for dette.

5.3 Styringsdialogen i 2022

Etatsstyringsmøtet skal være en strategisk dialog mellom departementet og Sikts ledelse om Sikts utvikling. Sentrale tema i møtet er resultater, ambisjoner, rammebetingelser, strategiske prioriteringer og utfordringer.

Departementet inviterer med dette Sikt til etatsstyringsmøte 9. mai 2022, klokken 13.00-15.00. Møtet vil finne sted i Kunnskapsdepartementets lokaler i Kirkegata 18, Oslo, gitt at smittesituasjonen tillater det. Vi ber om at deltakerliste sendes departementet senest to uker før møtedato.

Sikt kan melde inn strategisk viktige saker for virksomheten til etatsstyringsmøtet samtidig med innsending av årsrapport for 2021 den 15. mars 2022. Til hver innmeldt sak skal det gis bakgrunnsinformasjon på inntil en halv side.

Departementet sender dagsorden i god tid før møtet. Sikt får en skriftlig tilbakemelding fra departementet på bakgrunn av årsrapporten for 2021, tilstandsrapporten for universitets- og høyskolesektoren 2022, tilstandsrapporten for fagskolesektoren, resultatrapporteringen til DBH og dialogen i etatsstyringsmøtet.

5.4 Oppgaver for Helse- og omsorgsdepartementet

Sikt ivaretar også noen oppgaver for Helse- og omsorgsdepartementet. Disse følges også opp i halvårlige, formaliserte møter mellom Sikt og Helse- og omsorgsdepartementet.

 

Med hilsen

Maria T. Storeng (e.f.)
ekspedisjonssjef

Sidsel Aarnæs Arbo
fung. avdelingsdirektør

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer

Vedlegg:

  • Styringsdialogen mellom Sikt og Kunnskapsdepartementet
  • Fullmakter
  • Rapporteringskrav for årsrapport 2022
  • Veiledning for fremstilling av satsingsforslag for 2024

Kopi:

Helse- og omsorgsdepartementet
Riksrevisjonen