Analyseplattform

På bakgrunn av dette er det satt i gang en aktivitet for å etablere en felles analyseplattform. Analyseplattformen innebærer etablering av en fellestjeneste for uthenting av data fra aktuelle kildesystemer på tvers av fagområder, samt dataintegrasjon, datavask og modellering av data tilrettelagt for analyse.

Fleksibel løsning tilpasset ulike behov

Institusjonene skal kunne benytte egne analyse- og presentasjonsverktøy (BI-verktøy) tilpasset institusjonenes behov mot analyseplattformen, eller bruke et felles BI-verktøy fra Sikt. Dette gir institusjonene stor grad av fleksibilitet i å drive sin virksomhetsstyring, der grunnstrukturen for datainnsamling og sammenstilling er felles.

Analyseplattformen skal frigjøre tid og ressurser på den enkelte institusjon til analyse- og virksomhetsstyring tilpasset sine behov. Samtidig vil alle institusjonene benytte de samme begrepene på sentrale styringsdata, noe som muliggjør sammenligning (benchmarking) og samarbeid.

Tiden er inne

I årene fremover vil UH-sektoren skifte ut mye av den administrative systemporteføljen. Det studieadministrative systemet FS moderniseres og den forskningsadministrative tjenesten Cristin vil erstattes av Nasjonalt vitenarkiv (NVA). UH sak skal innføres i hele sektoren, og for flere institusjoner er det endringer i gang innenfor økonomi og lønn. Videre skal det etableres felles løsning for identitets- og tilgangshåndtering (IAM) og nye masterdatakilder. Alt i alt tilsier utviklingen en mer samlet systemportefølje i sektoren i løpet av få år. Det aktualiserer muligheten og nytten av å etablere en fellestjeneste for området beslutningsstøtte som benytter sektorens fellestjenester som datagrunnlag.

Fase 1: Tilgjengeliggjøring av data som inngår i årsrapport

I St. melding 19, styringsmeldingen, går Kunnskapsdepartementet bort fra styring via nasjonale styringsparametere og over til institusjonsspesifikke utviklingsplaner. Analyseplattformprosjektet ble planlagt med utgangspunkt i bruk av nasjonale styringsparametere. Ved overgang til institusjonsspesifikke utviklingsplaner vil det settes ulike mål for den enkelte institusjon i dialog mellom institusjonen og Kunnskapsdepartementet. Denne dreiningen krever større fleksibilitet i datagrunnlaget og i rapportlaget, slik at institusjonen kan styre på de områdene som inngår i utviklingsplanen. Analyseprosjektet legger derfor opp til tilgjengeliggjøring av brede datasett fremfor ferdige rapporter. Det vil likevel være etablert en håndfull rapporter som kan benyttes ved utgangen av fase 1 for institusjoner som trenger dette. Datasettene inneholder sentrale datakilder som alle institusjonene har behov for; innenfor økonomi (UBW), lønn- og personal (SAP), utdanning (FS) og forskning (Cristin), og gir et godt utgangspunkt for fremtidige utvidelser.