Hva er en personopplysning?
Personopplysninger kan være både direkte og indirekte identifiserende. En behandling viser til alt du gjør med opplysninger som kan bidra til å identifisere enkeltpersoner.
Se hva som blir regnet som personopplysninger, og hvordan du kan avgjøre om du behandler dem i ditt forskningsprosjekt.
En personopplysning er enhver opplysning som kan knyttes til en person, enten direkte eller indirekte – ved at man sammenstiller forskjellige opplysninger.
En personopplysning kan være et fødselsnummer, navn eller e-postadresse/IP-adresse. Stemme på lydopptak er også å regne som en personopplysning.
Indirekte identifiserende opplysninger
En samlet kombinasjon av opplysninger kan også knyttes til en person. Hvorvidt bakgrunnsopplysninger kan gjøre en person identifiserbar, avhenger av variablene / de registrerte dataene. Det kan også avhenge av kontekst, tema og kriteriene for utvalget.
For eksempel om du registrerer nøyaktig alder, bosted og studieretning, og det kun er én person på 57 år fra Geilo som studerer teatervitenskap.
Hvis det finnes en koblingsnøkkel som kobler ulike opplysninger til et navn, er opplysningene å regne som personopplysninger, selv om forskergruppen ikke har tilgang til denne koblingsnøkkelen.
Særlige kategorier (sensitive opplysninger)
Særlige kategorier inkluderer opplysninger om:
- Helseopplysninger og annen informasjon som sier noe om en persons helsetilstand.
- Rasemessig eller etnisk opprinnelse,
- Politisk oppfatning, religion, filosofisk overbevisning eller fagforeningsmedlemskap,
- Genetiske opplysninger og biometriske opplysninger med det formål å entydig identifisere en fysisk person
- Opplysninger om en fysisk persons seksuelle forhold eller seksuelle orientering.
Særlige kategorier og personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser osv., overlapper i hovedsak med det som før var kjent som sensitive personopplysninger.
Eksempler på helseopplysninger
Helseopplysninger er all informasjon som kan si noe om en persons helsetilstand. Det inkluderer både fysisk og mental helse, og kan gjelde nåværende, tidligere eller fremtidige helseforhold. Psykososiale forhold faller også innenfor dette.
At en person er pasient, mottar helsehjelp eller har en diagnose/helseplage er en helseopplysning. En persons rett til, og bruk av helsetjenester eller sosialhjelp inngår også i definisjonen av helseopplysninger.
Andre tilfeller der det er viktig å vurdere om man skal behandle helseopplysninger, er for eksempel i prosjekt der elever snakker om sine opplevelser om mobbing, barnevernsbarn som intervjues om sine erfaringer med barnevernstjenesten, eller der tidligere pasienter intervjues om hvordan de ble fulgt opp av helsetjenesten.
Hva er en behandling?
En behandling er enhver prosess du gjør med personopplysninger. Behandling kan være alt fra:
- innsamling og registrering
- bearbeiding og analyse
- overføring og lagring
- publisering og arkivering
Behandling viser altså til alt du gjør med dataene.
Du må melde prosjektet hvis du på et tidspunkt i prosessen sitter på persondata, selv om du skal anonymisere alle personer i publikasjonen eller oppgaven.
Kontakt Sikts personverntjenester
- Meldingsdialog: Logg inn på minforskning.sikt.no og kontakt rådgiver via melding.
- Chat: Er åpen hverdager kl. 12–14. Stengt onsdager.
- Telefon: +47 73 98 40 40 hverdager kl. 10–12. Stengt onsdager.