Forskning på barnevernet

Familier i kontakt med barnevernet eller barn som bor i fosterhjem befinner seg i en sårbar situasjon. Som forsker har derfor et særskilt ansvar for at å ivareta deltakernes interesser.

Skjerpede krav til forskningen

Deltagerne vil kunne bli påført en unødig stor belastning dersom det ikke utvises varsomhet under datainnsamling eller når det gis gi ut opplysninger om dem. 

Forskning på sårbare grupper bør bare gjennomføres dersom det ikke er mulig å løse problemstillingen på annen måte.

Ved forskning på sårbare grupper er det skjerpede krav til at forskningen er godt begrunnet og utførlig beskrevet, både med tanke på utforming, utøvelse av rettigheter og etikk. 

Andre måter å forske på barnevernet kan være gjennom intervju med barnevernsansatte eller dokumentstudier.

Opplysninger om helseforhold 

Opplysninger om at et barn er under barnevernet eller bor i fosterhjem, og opplysninger om at voksne er i kontakt med barnevernet medfører en behandling av særlige kategorier av opplysninger om helse.

I meldeskjemaet hukes dette av på siden "type opplysninger". 

Taushetsplikt 

Ansatte i barnevernet og fosterforeldre er underlagt taushetsplikt, og kan ikke gi opplysninger til et forskerprosjekt om enkeltbarn, deres foreldre eller annen taushetsbelagt informasjon uten at taushetsplikten oppheves. 

Taushetsplikten kan enten oppheves ved samtykke eller ved dispensasjon. 

Innhenting av samtykke til dispensasjon fra taushetsplikt

Ved innhenting av samtykke, er det viktig må personen som løser vedkommende fra sin taushetsplikt forstår hva dette innebærer. De må få informasjon om hvilke opplysninger det gjelder, hvem som skal ha tilgang til opplysningene, og hva opplysningene skal brukes til. 

Det er den ansatte i barnevernet som må innhente og oppbevare samtykket. Som forsker må du forsikre deg om at taushetsplikten ikke vil være i hinder for datainnsamlingen, men du skal ikke nødvendigvis se samtykket til oppheve taushetsplikten.

Dersom det av ulike årsaker ikke kan innhentes samtykke, kan det søkes om dispensasjon for taushetsplikten. Dispensasjonsmyndighet er gitt Barne- og likestillingsdepartementet. Spørsmål og avklaringer gjøres med Bufdir. 

Når du som forsker mottar data og/eller observerer, vil du være underlagt tilsvarende taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder ikke kun ovenfor andre, men også ovenfor barnevernet.

Rekruttering 

Rekrutteringen av deltagere som på ulike måter er/har vært tilknyttet barnevernet må skje uten at taushetsplikten brytes. Den vanligste fremgangsmåten at barnevernet tar kontakt med det aktuelle utvalget på forskers vegne.

Utvalget tar så selv kontakt med deg, eventuelt kan du blir tilsendt kontaktopplysninger etter at personen har sagt at det greit at prosjektet tar kontakt. 

Det er selvsagt viktig å sikre at utvalget forstår at det er frivillig å delta i forskningsprosjektet, og at dette ikke vil få noen konsekvenser for den videre oppfølgingen fra barnevernet. Måten rekruteringen gjennomføres på må sikre at deltakeren ikke opplever maktutøvelse eller press i relasjonen. 

I noen tilfeller kan det være en fordel at forespørselen om deltakelse formidles av noen som har naturlig tilgang til kontaktopplysninger om personen, uten hinder av taushetsplikt, men som ikke står i et direkte forhold til vedkommende. 

Hvem kan samtykke (samtykkekompetanse) 

Når barn inngår i prosjektet, er det i utgangspunktet den/de med foreldreansvaret som må samtykke til barnets deltakelse i forskning.

Som regel har foreldre/foresatte (biologisk og/eller adoptivforeldre) fremdeles foreldreansvaret, selv om omsorgen er overdratt til barnevernet og barnet for eksempel bor i fosterhjem. Merk imidlertid at foreldreansvaret noen ganger kan ligge hos barnevernet.