Hva er en personopplysning?

Hva regnes egentlig som en personopplysning, og hvordan kan du avgjøre om du behandler dem i ditt forskningprosjekt? 

Personopplysninger kan være både direkte identifiserende, og indirekte identifiserende. En behandling viser til alt du gjør med opplysninger som kan bidra til å identifisere enkeltpersoner.

Personopplysninger

Personopplysninger er enhver opplysning som kan knyttes til en person.

En personopplysning kan for eksempel være fødselsnummer, navn eller e-postadresse/IP-adresse. Stemme på lydopptak er også å regne som en personopplysning. 

Indirekte identifiserende opplysninger

Det er også mulig at en samlet kombinasjon av opplysninger kan knyttes til en person. For eksempel om det registreres nøyaktig alder, bosted og studieretning, og det kun er én person på 57 fra Geilo som studerer teatervitenskap. 

Hvorvidt bakgrunnsopplysninger kan gjøre en person identifiserbar avhenger av variablene / de registrerte dataene, men også av kontekst, tema og kriteriene for utvalget. 

Merk at dersom det finnes en koblingsnøkkel som kobler opplysningene til ett navn er opplysningene å regne som personopplysninger, selv om forskergruppen ikke har tilgang til denne koblingsnøkkelen. 

Særlige kategorier (sensitive opplysninger)

Særlige kategorier av personopplysninger og personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser mv. overlapper i hovedsak med det som tidligere var kjent som sensitive personopplysninger.

Særlige kategorier inkluderer opplysninger om:

  • Helseopplysninger og annen informasjon som sier noe om en persons helsetilstand.
  • Rasemessig eller etnisk opprinnelse,
  • Politisk oppfatning, religion, filosofisk overbevisning eller fagforeningsmedlemskap,
  • Genetiske opplysninger og biometriske opplysninger med det formål å entydig identifisere en fysisk person
  • Opplysninger om en fysisk persons seksuelle forhold eller seksuelle orientering.

Eksempler på helseopplysninger

En helseopplysning er all informasjon som kan si noe om en persons helsetilstand. Det inkluderer både fysisk og mental helse, og kan gjelde nåværende, tidligere eller fremtidige helseforhold. Psykososiale forhold faller også innenfor dette.  

At en person er pasient, mottar helsehjelp eller har en diagnose/helseplage er en helseopplysning. En persons rett til, og bruk av helsetjenester eller sosialhjelp inngår også i definisjonen av helseopplysninger. 

Andre tilfeller der det er viktig å vurdere om man skal behandle helseopplysninger, er for eksempel i prosjekt der elever snakker om sine opplevelser om mobbing, barnevernsbarn som intervjues om sine erfaringer med barnevernstjenesten, eller der tidligere pasienter intervjues om hvordan de ble fulgt opp av helsetjenesten.  

Hva er en behandling? 

En behandling er enhver prosess du gjør med personopplysninger. Behandling kan være alt fra: 

  • innsamling og registrering 
  • bearbeiding og analyse 
  • overføring og lagring 
  • publisering og arkivering 

Behandling viser altså til alt du gjør med dataene. 

Prosjektet må meldes hvis du på et tidspunkt sitter på persondata, selv om du skal anonymisere alle personer i publikasjonen eller oppgaven. 

Ressurssider om personvern i forskning

Kontakt med personverntjenester

  • Meldingsdialog: Etter at du har sendt inn et meldeskjema, kan du bruke meldingsdialogen til spørsmål og avklaringer. Logg inn på Min side.
  • Chat: Du kan chatte med oss direkte på hverdager mellom 12–14.
  • Telefon: Du kan ringe oss på 73 98 40 40 hverdager mellom 8–15.30.