Gå til hovedinnhold

Foredragsholdere på BIBSYS-konferansen 2022

Dette er foredragsholderne på BIBSYS-konferansen 2022.

 

 

bilde av Aslak Sira Myhre

Aslak Sira Myhre

Aslak Sira Myhre ble i 2014 utnevnt til nasjonalbibliotekar, og er dermed øverste leder for det norske Nasjonalbiblioteket. Som nasjonalbibliotekar har Myhre vektlagt formidlingen av den historiske samlingen, utvikling av digitale tjenester og utvikling av bibliotekene som folkeopplysningsinstitusjoner.

Fra 2003 til 2007 var han leder for Foreningen !les, en organisasjon for å øke barn og ungdoms leselyst. Han var daglig leder for Litteraturhuset i Oslo fra før oppstarten i 2007 og fram til 2014. Myhre har gitt ut flere bøker og skrevet for en rekke aviser og tidsskrift både i og utenfor Norge.

Framtidens Nasjonalbibliotek

I denne presentasjonen vil Aslak Sira Myhre fortelle om tilgjengelighet til kunnskap for forskere de neste 10 år.

 

Kathrine Tveiterås, prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet.

Kathrine Tveiterås

Kathrine Tveiterås er prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet. Hun har tidligere vært dekan ved fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi og leder for Norges fiskerihøgskole. Kathrine sitt eget fagområde er organisasjon og ledelse, og hun er generelt interessert i folk og systemer og hvordan de virker sammen.

Åpen for hva da? Om framtidens utdanning, forskning og bibliotek

Åpen vitenskap handler om god vitenskap som er tilgjengelig for alle. Dette inkluderer deling av undervisning og læringsressurser. Men hvordan sikrer vi at dette ikke bare blir en teknokratisk øvelse?
 
Under pandemien fikk sektoren i stort øynene opp for hvor mye som er mulig å digitalisere, og samtidig hvor avhengig vi er av menneskekontakt og kompetanse for å sikre en utvikling som fremmer læring og kunnskapsbygging. Foredragsholderne utfordrer oss på merverdien av åpen utdanning, og hva dette innebærer for framtidens utdanning og bibliotek.

 

Johanne Raade, direktør ved universitetsbiblioteket ved UiT Norges arktiske universitet.

Johanne Raade

Johanne Raade er direktør ved universitetsbiblioteket ved UiT Norges arktiske universitet. Hun har vært sentral i å utvikle framtidsretta fagstøttetjenester, også med erfaring fra tidligere jobber i ulike deler av administrasjonen ved UiT. Johanne sitt fagområde er historie, og hun har en særlig forkjærlighet for betydningen av humaniora og de menneskelige ferdighetene i samfunnsutviklingen.

Åpen for hva da? Om framtidens utdanning, forskning og bibliotek

Åpen vitenskap handler om god vitenskap som er tilgjengelig for alle. Dette inkluderer deling av undervisning og læringsressurser. Men hvordan sikrer vi at dette ikke bare blir en teknokratisk øvelse?
 
Under pandemien fikk sektoren i stort øynene opp for hvor mye som er mulig å digitalisere, og samtidig hvor avhengig vi er av menneskekontakt og kompetanse for å sikre en utvikling som fremmer læring og kunnskapsbygging. Foredragsholderne utfordrer oss på merverdien av åpen utdanning, og hva dette innebærer for framtidens utdanning og bibliotek.
 

 

Bjarne Øymyr, seniorrådgiver i Sikt

Bjarne Øymyr

Bjarne Øymyr er seniorrådgiver i Sikt og leder prosjektet “SurveyBanken”. Han har i mer enn 20 år arbeidet med å formidle forskningsdata, og med å utvikle systemer for å å gjøre forskningsdata tilgjengelig.

Lettere å finne og dele data

Sikt (tidligere NSD) har bygget opp en infrastruktur for å arkivere, kuratere og formidle surveydata med flere tusen spørreundersøkelser, og over 750 000 spørsmål/variabler.

Gjennom prosjektet SurveyBanken utvikler vi i samarbeid med OsloMet en tjeneste for å gi enkel tilgang til å visualisere og analysere datasett fra denne datasamlingen. Gjennom gode «default»-visualiseringer vil løsningen være enkel å bruke, enten du er ekspert, eller om du ikke har kunnskap om surveydata.

 

bilde av Ingrid Heggland

Ingrid Heggland

ph.d. Førstebibliotekar ved NTNU Universitetsbiblioteket/Research Data @NTNU og prosjektleder for Forskningsdataprosjektet i NTNUs Digitaliseringsprogram. Jobber med åpen vitenskap og forskningsdata, og ønsker å bidra til at forskere og studenter har tilgang til gode verktøy og infrastruktur som legger til rette for åpen, reproduserbar og forsvarlig forskning av høy kvalitet.

På vei mot FAIR? Forskningsdatatjenester ved NTNU

NTNUs politikk for åpen vitenskap har som overordnet mål at forskning på NTNU skal være så åpen og transparent som mulig. Forskningen skal også være etterprøvbar og tilgjengelig for gjenbruk, og dette gjelder både publikasjoner, data og kildekode.
 
Forskere og studenter ved NTNU skal derfor ha tilgang til infrastruktur og tjenester som legger til rette for åpen, FAIR og forsvarlig forskning, og i 2019 ble støttetjenesten Research Data @NTNU opprettet som et ledd i implementering av politikken. Tjenesten koordineres av Universitetsbiblioteket i tett samarbeid med IT-avdelingen, og er et tilbud til alle ansatte og studenter ved NTNU.
 
Foredragsholderne forteller om opprettelsen av Research Data @NTNU, og hvordan det å legge til rette for god dataflyt gjennom hele forskningsdata-livssyklusen er et kontinuerlig utviklingsarbeid.

 

bilde av Ane Møller Gabrielsen

Ane Møller Gabrielsen

ph.d., førstebibliotekar ved NTNU Universitetsbiblioteket og koordinator av Research Data @NTNU. Jobber med åpen vitenskap og datahåndtering og er spesielt interessert i persondata i forskning.

På vei mot FAIR? Forskningsdatatjenester ved NTNU

NTNUs politikk for åpen vitenskap har som overordnet mål at forskning på NTNU skal være så åpen og transparent som mulig. Forskningen skal også være etterprøvbar og tilgjengelig for gjenbruk, og dette gjelder både publikasjoner, data og kildekode.
 
Forskere og studenter ved NTNU skal derfor ha tilgang til infrastruktur og tjenester som legger til rette for åpen, FAIR og forsvarlig forskning, og i 2019 ble støttetjenesten Research Data @NTNU opprettet som et ledd i implementering av politikken. Tjenesten koordineres av Universitetsbiblioteket i tett samarbeid med IT-avdelingen, og er et tilbud til alle ansatte og studenter ved NTNU.
 
Foredragsholderne forteller om opprettelsen av Research Data @NTNU, og hvordan det å legge til rette for god dataflyt gjennom hele forskningsdata-livssyklusen er et kontinuerlig utviklingsarbeid.

 

bilde av Kjersti Rustad

Kjersti Rustad

Kjersti Rustad er avdelingsdirektør på Nasjonalbiblioteket med ansvar for avdeling Tilvekst og kunnskapsorganisering.

Pliktavlevering, katalogisering, klassifikasjon, nasjonalbibliografi og Depotbiblioteket er blant avdelingas arbeidsområder.

Fra fysisk til digitalt – hvordan brukerne får tilgang til pliktavlevert materiale

Nasjonalbiblioteket har gjennom de siste tre tiårene videresendt fysiske eksemplarer av pliktavleverte bøker og tidsskrift til universitetsbibliotekene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo. Med ny pliktavleveringslov er dette endret. Fra og med 2022 er fysisk utsendelse av eksemplarer til de fire universitetsbibliotekene erstattet med digital tilgang i UH-sektoren og offentlige bibliotek. Hvordan får sluttbrukerne tilgang til materialet gjennom Oria og Nettbiblioteket og hva skjer videre framover?

 

bilde av Christine Johnsen

Christine Johnsen

Christine Johnsen jobber i Seksjon for undervisningstjenester ved Sikt, hvor hun jobber som tjenesteansvarlig og prosjektleder for blant annet DLR. Hun brenner for å jobbe tett med kunnskapssektoren for å finne tekniske løsninger som gjør hverdagen til undervisere og studenter enklere, og bidra til å gi gode rammer for læring. 

Christine Johnsen gir foredraget "Deling av læringsressurser i kunnskapssektoren" på BIBSYS-konferansen.

Christina Rolfheim-Bye

Christina Rolfheim-Bye

Christina Rolfheim-Bye er kommunikasjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet.

Erfaringer og refleksjoner om risikokommunikasjon i koronapandemien

Hvordan har Folkehelseinstituttet (FHI) jobbet strategisk under en pandemi som har vart i to år? Det har vært mange ukjente faktorer og stadig ny kunnskap samtidig med et enormt behov for råd til myndigheter, mange samfunnssektorer og befolkningen.

I tillegg vil Christina Rolfheim-Bye komme inn på spørsmål som: Hvordan kommunisere tydelige og konkrete råd som bygger på et kunnskapsgrunnlag som er så bevegelig? Hvilke dilemmaer har FHI stått i og hva er erfaringene instituttet har fått?

 

(Foto: NTB Scanpix)

bilde av Janicke Furberg

Janicke Furberg

Janicke Furberg er tjenesteansvarlig for ConsortiaManager (Edvarda), og jobber i Seksjon for åpen forskning og forskningsinformasjon i Sikt.

Lisensbetingelser og hvordan kommunisere dem ut

Sikt forvalter konsortieavtaler for tilgang til elektroniske forskningsressurser på vegne av 132 institusjoner.
 
Sikt arbeider stadig med lisensbetingelsene i avtalene, da det er viktig å oppnå gode vilkår som dekker både institusjonenes og sluttbrukernes behov. De betingelsene Sikt jobber med er alt fra overordnede avtalebetingelser til hva som er tillatt bruk av selve innholdet i ressursen. Som et viktig eksempel herunder er betingelser for fjernlån.
 
I denne presentasjonen vil Janicke Furberg fortelle om hvordan Sikt jobber for å kommunisere disse betingelsene ut til konsortiedeltakerne – med det mål om å redusere nødvendigheten av at bibliotekar og sluttbruker skal forholde seg til å lese tunge avtaletekster. Deretter vil hun fokusere på fjernlånsbetingelsene og hva Sikt jobber med for å forbedre dem.

 

Jan Erik Garshol

Jan Erik Garshol er seniorrådgiver i Sikt.

Forskargrafen og persistente identifikatorar i Nasjonalt Vitenarkiv

Forsking er kostbart og det krev god dokumentasjon av finansiørane - om ein skal stole på resultata. Det er primært forskarens institusjon og ulike forskningsråd, bedrifter og stiftelsar/foreiningar (som Kreftforeningen) som finansierer forsking.

I denne presentasjonen vil Jan Erik Garshol fortelle om dei viktigaste aktørane i grafen og elementa i informasjonsmodellen, og om dei ulike registra knytta til forsking.

 

bilde av Anne-Gry Skonnord

Anne-Gry Skonnord

Anne-Gry Skonnord er seksjonsleder ved UiO Universitetsbiblioteket, med ansvar for seksjon for læringsmiljø og brukermøter i HumSam-biblioteket. Hun er opptatt av gode, brukerrettede bibliotektjenester og leder for tiden UB-prosjektet "Felles digital førstelinje" ved UiO.

Sømløs service fra førstelinjen: Universitetsbiblioteket der brukeren trenger det

Dette samarbeidsprosjektet mellom UB'ene ved UiT, NTNU og UiO blir presentert av Ann-Gry Skonnord. Universitetsbibliotekene har fått støtte fra Stimulab til å sammen tenke nytt om servicetilbud og førstelinjetjenester i en ny hybrid hverdag. Man ønsker at det skal være lettere å nå UB'enes tjenester og forenkle kontaktflatene man har til brukerne. Det er ønskelig å tenke nytt og innovativt rundt å lage en helhetlig tjenesteopplevelse med brukerbehov i sentrum.

Stimulab er et samarbeid mellom Digitaliseringsdirektoratet og Design og arkitektur Norge (DOGA), og skal stimulere til offentlig innovasjon fra brukernes perspektiv. Stimuleringsordningen tilbyr tverrfaglig veiledning og midler til innovative utviklingsprosjektet. Universitetsbibliotekenes fellsprosjekt vil ha oppstart i høst.

 

bilde av David McCandless

David McCandless

David McCandless er en datajournalist fra Storbritannia. Han grunnla nettstedet Information is Beautiful (https://informationisbeautiful.net/), og har publisert flere bøker om datavisualisering.

Data is Beautiful: The fascinating stories, hidden connections, and unseen connections revealed by visualised data

In this hyper-visual presentation, David McCandless, founder of 'Information is Beautiful’ will share his passion for merging of design, information, numbers and story.

He will unveil some of the interesting, unexpected and sometimes magical things that happen when you start to visualise, humanise and tell stories with data.

Let David take you on a data-driven tour of the universe…

 

bilde av Jesper Solheim Johansen

Jesper Solheim Johansen

Jesper Solheim Johansen er ansvarlig for brukerforskning i oppstartsselskapet Keenious. Med sin bakgrunn som psykolog er han spesielt interessert i krysningspunktet mellom mennesker og teknologi.

Hans arbeid i Keenious fokuserer på å forstå studenters og forskeres informasjonsatferd, samt hvordan innovativ teknologi kan anvendes for å støtte ulike informasjonsbehov.

Brukeren har alltid rett, eller? Hvorfor forskning er nøkkelen til gode brukeropplevelser

Brukeropplevelse, eller user experience (UX), er blitt et kjent begrep blant biblioteker. Det gjennomføres UX-relaterte prosjekter, UX-kompetanse etterspørres i økende grad, og egne tidsskrifter og konferanser fokuserer utelukkende på UX i biblioteksammenheng. Med økende interesse og fokus på UX, er det større bevissthet rundt det krevende arbeidet det er å skape gode brukeropplevelser i praksis.

I denne presentasjonen vil Jesper, user researcher i oppstartsselskapet Keenious, kaste lys over det usynlige forskningsarbeidet som ligger bak utviklingen av gode brukeropplevelser.

 

Frode Arntsen og Gro Anita Mortensen

Frode Arntsen er produktområdeleder for Nasjonalt vitenarkiv (NVA) og var tidligere direktør for BIBSYS.

Gro Anita Mortensen er seksjonsleder for Kunnskapsressurser og bibliotektjenester i Sikt.

Veien videre – bibliotektjenester

Når 2024 er omme går kontrakten med nåværende leverandør av biblioteksystemet ut. Frem til da vil vi jobbe med å skaffe innsikt i fremtidige behov og brukerkrav for å sikre gode og kostnadseffektive bibliotektjenester.
 

 

Direktør i Sikt, Roar Olsen

Roar Olsen

Roar Olsen er direktør for Sikt.

Roar Olsen vil holde åpningsinnlegg for BIBSYS-konferansen 2022.

bilde av Vigdis N. Kvalheim

Vigdis N. Kvalheim

Vigdis N. Kvalheim er divisjonsdirektør for divisjon Forsknings- og kunnskapsressurser i Sikt.

Vigdis N. Kvalheim vil holde åpningsinnlegg for BIBSYS-konferansen 2022.

bilde av Sølvi Karlsen

Sølvi Karlsen

Sølvi Karlsen er seksjonssjef ved Bibliotekseksjon for samlinger og digitale tjenester NTNU Universitetsbiblioteket.

Sølvi Karlsen er leder i styret for BIBSYS-konsortiet og vil holde åpningsinnlegg for BIBSYS-konferansen 2022.