Gå til hovedinnhold

Nødvendig modernisering av Samordna opptak

Samordning av studieopptaket har vært en ubetinget suksess i 25 år, og har spart utdanningssektoren for 240 millioner (2020 kroner) årlig. 27 universiteter og høgskoler og 27 fagskoler deltar nå i det samordnede opptaket, og i 2021 var det mer enn 150.000 søkere til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler, og nesten 16.000 søkere til høyere yrkesfaglig utdanning gjennom Samordna opptak.
Student på vei inn i bygning

Samordna opptak har vært en ubetinget suksess. (Foto: Shutterstock)

Det unike med opptak til høyere utdanning i Norge er at en søker kun trenger å sende inn én søknad for å søke på inntil 10 forskjellige studier ved ulike læresteder. Lærestedene saksbehandler for hverandre etter et felles sett av lover og regler. For søkeren flyter søknaden tilsynelatende sømløst mellom Samordna opptak og lærestedene.

- I Norge er det gratis høyere utdanning og den er tilgjengelig for alle. Effektiv og rettferdig tildeling av studieplassene er viktig for å virkeliggjøre målet om bred tilgang til høyere utdanning, sier Direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), Sveinung Skule.

Fra banebrytende til utdatert

- Samordna opptak var en av de første nasjonale digitale tjenestene i Norge, og tidlig ute med å digitalisere og med det forenkle løsninger for søkerne, sier Direktør Roar Olsen i Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør.

Innsatsen ble belønnet med Rosings eNorge-pris i 2003. Mens den teknologiske utviklingen har gått fremover, har ikke IT-systemene til Samordna opptak fulgt samme utvikling. Det som var banebrytende rundt årtusenskiftet, er utdatert nå. Flere av systemene som støtter det samordnede opptaket trenger store oppgraderinger for å tilfredsstille dagens krav til sikkerhet, kapasitet, tilgjengelighet og brukervennlighet. Å videreføre dagens systemer uten større utviklingsløft øker risikoen for systemkollaps for hvert år. Det vil i praksis medføre en avvikling av det samordnede opptaket, og tilbakevending til separat søknadsbehandling og opptak på hvert enkelt lærested.

Kort om Samordna opptak

  • Digital tjeneste siden 1999
  • Unikt samarbeid i verdenssammenheng
  • 150 000 søkere til 27 universiteter og høyskoler
  • 16 000 søkere til 27 fagskoler
  • 240 millioner kroner spart hvert år
  • Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) forvalter opptaket
  • Sikt - Kunnskapssektorens tjenesteleverandør står for den tekniske løsningen

En uforutsett systemsvikt i Samordna opptaks datasystemer vil i tillegg til store forsinkelser, også medføre vanskeligheter med koordinering av søknadsbehandling på tvers av studiesteder, rettferdig fordeling av plasser og at likebehandling i saksbehandlingen opprettholdes. Midlertidige manuelle ad-hoc løsninger vil også vanskeliggjøre inkluderende løsninger med universell utforming.

Mer fleksible opptaksløsninger tilpasset livslang læring

Satsingsforslaget «Framtidens opptak» er levert til Kunnskapsdepartementet. I satsingsforslaget søkes det om 200 millioner kroner til utvikling av framtidens opptaksløsninger. Det legges opp til et større utviklingsløp over tre-fire år. Hvis forslaget får midler i statsbudsjettet for 2023, er Sikt godt i gang med forarbeidet og klar til å sette fart på utviklingsarbeidet allerede i januar 2023.

Anbefalingene i satsingsforslaget innebærer å utvikle et mer moderne og fleksibelt opptakssystem som imøtekommer dagens krav til sikkerhet og brukervennlighet, men som også støtter flere typer opptak og dermed understøtter målene om livslang læring. Anbefalingene støttes av en samfunnsøkonomisk analyse utført av Agenda Kaupang.

Det nye systemet skal være stabilt, bidra til ytterligere automatisering av prosesser og være fleksibelt nok til å håndtere ulike typer opptak. I tillegg skal brukerne oppleve et brukervennlig og trygt system som tar personvern på alvor. Systemet skal gi søkerne enda bedre oversikt og innblikk i prosessen. Ambisjonen er at antall klage- og begrunnelsessaker skal ned mot null. Videre er det viktig at systemet håndterer nye krav og behov og andre ting som er umulig å forutse ved prosjektets start. Systemet må derfor bygges opp med en grunnmur og med en fleksibilitet som tilrettelegger for å gjøre slike endringer på en god måte og med dette er rustet for fremtiden.

Les mer om Samordna opptak.

Se satsingsforslag for fremtidens opptak.