Gå til hovedinnhold

Modernisering av Samordna opptak vil gi store gevinster

IT-systemene til Samordna opptak trenger modernisering for å holde tritt med dagens krav til funksjonalitet, sikkerhet og kapasitet. I et satsingsforslag til Kunnskapsdepartementet skisserte Unit i 2021 at det vil være størst gevinster ved å utvikle et helt nytt IT-system for opptak til høyere utdanning. En fersk samfunnsøkonomisk analyse bekrefter nå denne vurderingen.
Bilde av fornøyd student som gir tommel opp. Foto: Shutterstock.com

Samordna opptak var en av de første nasjonale digitale tjenestene i Norge, og tidlig ute med å digitalisere prosesser og løsninger. Flere av IT-systemene som støtter det samordnede opptaket er i dag utdaterte og trenger store oppgraderinger for å tilfredsstille dagens krav til sikkerhet, kapasitet, tilgjengelighet og brukervennlighet. Å videreføre dagens systemportefølje uten større utviklingsløft øker risikoen for systemkollaps for hvert år.

Mer fleksible opptaksløsninger i framtiden

Med bakgrunn i aldrende systemportefølje og stadig økende risiko leverte Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning i 2021 satsingsforslaget «Framtidens opptak» til Kunnskapsdepartementet. Anbefalingene i satsingsforslaget innebærer å utvikle et mer moderne og fleksibelt opptakssystem som imøtekommer dagens krav til sikkerhet og brukervennlighet, men som også støtter flere typer opptak og dermed understøtter målene om livslang læring.

På grunn av kompleksiteten, størrelsen og kritikaliteten til systemene i Samordna opptak, besluttet Kunnskapsdepartementet å gjennomføre en tilpasset ekstern kvalitetssikring for å styrke beslutningsunderlaget før forslaget går til en eventuell behandling i regjeringen. Agenda Kaupang har på oppdrag fra Sikt gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av tiltakene i satsingsforslaget. Analysen kan du lese her.

Anbefalingen i den samfunnsøkonomiske analysen er den samme som anbefalt løsning i satsingsforslaget Framtidens opptak, og innebærer at det mest lønnsomme tiltaket er å bygge et nytt og moderne system for opptak, fremfor å ta utgangspunkt i og videreutvikle dagens løsninger. En helt ny opptaksløsning kan, i tillegg til å sikre robuste og mer brukervennlige systemer, også håndtere alle typer opptak fra enkeltkurs til etter- og videreutdanning – i tillegg til det samordnede opptaket til høyere utdanning som håndteres i dag.

I satsingsforslaget søkes det om 200 millioner kroner til utvikling av Framtidens opptak.

Stort fellesløft for sektoren

– Å utvikle framtidens opptakssystem vil gi store gevinster for søkerne og blir et stort løft for lærestedene, HK-dir og Sikt i fellesskap, sier Terje Mørland, divisjonsdirektør i Sikt. – Finansiering til modernisering av opptaksløsningene er avgjørende for å sikre et fortsatt samordnet opptak, alternativet vil være en kontrollert avvikling, eller i verste fall systemkollaps som fører til at opptaket ikke kan gjennomføres, og prosjektet har svært høy prioritet fra vår side, avslutter Mørland.   

Satsingsforslaget legger opp til et større utviklingsløp over tre-fire år. Hvis forslaget får midler i statsbudsjettet for 2023, er Sikt godt i gang med forarbeidet og klar til å sette fart på utviklingsarbeidet allerede i januar 2023.

Om Samordna opptak

Samordna opptak har i mer enn 25 år gjort det mulig for søkere å søke inntil 10 studieplasser ved ulike læresteder med én søknad. Beregninger viser at dette har spart samfunnet for mer enn 200 millioner kroner årlig.

Samordna opptak forvaltes og koordineres av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), mens Sikt leverer IT-løsningene som støtter opptaket.

27 universiteter og høgskoler og 27 fagskoler deltar nå i det samordnede opptaket, og i 2021 var det mer enn 150.000 søkere til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler, og nesten 16.000 søkere til høyere yrkesfaglig utdanning gjennom Samordna opptak.