BIBSYS-konferansen 2026
Sikt inviterer til BIBSYS-konferanse på The Hub i Oslo, 25.–26. mars 2026. BIBSYS-konferansen er et møtested for medlemmene i BIBSYS-konsortiet og andre interesserte, der vi presenterer, diskuterer og deler kunnskap om temaer relatert til bibliotek og biblioteksystem.
25.–26. mars 2026
Start: 25. mars 2026 kl. 09.00
Slutt: 26. mars 2026 kl. 14.00
The Hub, Oslo
Påmeldingsfrist: 24. februar 2026
På BIBSYS-konferansen får du to dager fylt med faglig relevante temaer, og du vil møte andre fra kunnskapssektoren som jobber med å gjøre kunnskap tilgjengelig.
Målet er å informere - inspirere - og utfordre deltakerne til å ta de rette valgene for stadig å kunne være en aktuell aktør ved sin institusjon og i bransjen for øvrig.
Program
Programmet er under utvikling, og vi oppdaterer fortløpende.
I år er det også rekordmange utstillere på konferansen. Se oversikt og informasjon om alle utstillere her.
Dag 1: Plenum 10.00–13.00
| Tid | Tema | Foredragsholder |
| 10.00–10.10 | Åpning og kunstnerisk innslag | |
| 10.10–11.00 | Åpningsplenum | Sikt |
| 11.00–11.30 | Pause | |
| 11.30–12.15 | Tillit til kunnskap: Publiseringssystem under press, den geopolitiske situasjonen og KI og influensernes inntog. Hvordan kan og bør akademia navigere i dette landskapet? | Mathilde Skoie, viserektor ved Universitetet i Oslo og leder for det nasjonale publiseringsutvalget. |
| 12.15–13.00 | Dissens under angrep: Trump, Harvard og den pågående kampen for ytrings- og informasjonsfrihet. | Emma Joanna Lengle, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo og gjesteforsker ved Harvard Medical School |
| 13.00–14.00 | LUNSJ |
Dag 1: Parallellsesjoner 14.00–16.30
| Tid | Spor 1: Jernbanetorget A | Spor 2: Jernbanetorget B | Spor 3: Jernbanetorget C |
| 14.00–15.00 | KI på BI: Bibliotekets rolle i KI arbeidet på BI; Lisenser og tillatt bruk av KI: hva må du være obs på før du signerer? Brukerundersøkelser og studentenes perspektiv. Ved Toril Sigstadstø, Ulla Nørgaard Oulie, Hilde Marie Sandstrak, BI | Del 1: Flyfoto som digital folkeforskning, ved Linde Løver & Jørgen Schyberg NB. Del 2: Flyfoto: Hvilke motiv klarer du å stedfeste? Verksted, NB. | Trygge bibliotekrom i krevende tider. Ved Anne-Gry Skonnord og Shelly Villanger, UiO. |
| 15.00–15.20 | Pause | ||
| 15.20–15.50 | KI og bibliotekarene: Hvordan kan små bibliotek bruke kunstig intelligens til å forbedre tjenester og informasjon ut til brukerne? Ved Oda Rosenkilde og Cathrine Fiva Waller, Norges Bank | Anbudsprosesser for bøker. Ved Mari Lundevall, UiO og William Mangerøy UiB | Anbudsprosess for pensumlistesystem / KI-assistenten for Leganto, Eirik Endal, Sikt |
| 16.00–16.30 | DH-LAB Bildesøk: Nasjonalbibliotekets prototype på en bildesøkapplikasjon. Ved Marie Roald, NB. | Lokalt tilpasset hentehyllenummer. Ved Sikt, Faggruppe for Fulfillment. | Kopinor-rapportering med Python og Bolk-API. Ved Fredrik E. Juell, BI, og Thomas Nyhus, Kopinor |
Les mer om tema og foredragsholdere på parallellsesjoner dag 1 >
Konferansemiddag: 19.00–
Middagen finner sted i konferansens plenumssal, hvor det dekkes til langbord.
Dag 2: Parallellsesjoner 09.00–13.50
| Tid | Spor 1: Jernbanetorget A | Spor 2: Jernbanetorget B | Spor 3: Jernbanetorget C |
| 09.00–09.30 | Central Discovery Index - hva er greia? Ved Ulrikke Greve, UiO, og Fredrik Solvang Pettersen, Sikt | Undersøkelse av språk i pensum på bachelornivået, Ved Kjetil Gundersen, Språkrådet, og Vera Schwach, NIFU | Import til Alma – om Nasjonalbibliotekets arbeid med import fra eksterne datakilder. Ved John Erik Andersen og Pierre Beauguitte, NB |
| 09.35–10.05 | E-ressurser - kontroll eller kaos? Ved William Mangerøy, UiB, og Ulrikke Greve, UiO, Faggruppen for akkvisisjon | Ny løsning for import av brukerdata fra FS - en fortsettelse. Ved Eirik Endal, Sikt | Tilgjengeliggjøring av notesett: En ressurs for utøvende kunstfag. Ved Cecilia M. R. Salazar, UBiS |
| 10.05–10.35 | Pause | ||
| 10.35–11.05 | Status og erfaringer med NVA 6 måneder etter lansering. Ved Anders Eivind Bråten, produkteier for Nasjonalt vitenarkiv (NVA) | Alle detaljer teller! COUNTER 5.1. Høster du riktige rapporter og får du med deg den informasjonen du vil ha? Ved Anita Bergsvenkerud og Bente Svendsen, BI og Aina Øie, UiO | Veien til Alma: en kortkonverteringhistorie. Ved Jennifer L. Thøgersen, VID, Live Rasmussen, VID, og Lars G. B. Johnsen, NB. |
| 11.10–11.40 | Tjenestedesign i biblioteket - Fra kryptiske visningsnavn til selvhjulpne studenter. Ved Henriette Paulsen Eie, Mari Hopland og Marte Andersen, USN | LibOW i arbeid: Discogs-prosjektet og erfaringer fra UBO/UBB, ved Arnvid Hellebust og Michael Mørk Amundsen, Sikt, Ellen Solvik, UBB, Judith Møller Hjelmeseth og Kjartan Holm Trætteberg, UBO | Beredskap i felleskatalogen – sentralt og lokalt, ved Asbjørn Risan, Sikt |
| 11.45–12.45 | LUNSJ | ||
| 12.45–13.50 | Primo VE i fokus: Erfaringer og neste steg for BIBSYS-konsortiet. Ved Fredrik Solvang Pettersen, Sikt | Samme som Jernbanetorget A: Primo VE i fokus | Del 1: På vei mot entitetsbaserte metadata: Introduksjon til RDA/LRM og RDA Official, ved Oddrun Pauline Ohren, NB. Del 2: På vei mot entitetsbaserte metadata: Om arbeidet med å gjøre RDA Official klar til bruk for bibliotekene, Bjørge Vestli og Frank Berg Haugen, NB. |
| 13.50–14.15 | Pause |
Les mer om tema og foredragsholdere på parallellsesjoner dag 2 >
Dag 2: Plenum 14.15–15.15
| Tid | Tema | Foredragsholder |
| 14.15–15.00 | Keynote: Lesekrise i akademia: kva skjer med lesinga til studentane? | Marte Pupe Støyva, Spesialbibliotekar ved universitetsbiblioteket i Stavanger og doktorgradsstudent ved Nasjonalt Lesesenter, UiS |
| 15.00–15.15 | Avslutning |
Praktisk informasjon
Konferansen foregår på The Hub som ligger midt i Oslo sentrum med trikk, t-bane og tog rett utenfor døren.
Programkomiteen 2026:
- Mari Lundevall, Universitetet i Oslo
- Jannicke Rusnes Barnes, Universitetet i Stavanger
- Anders Meyn Jensen, Nasjonalbiblioteket
- Hilde Kjerland, NORCE
- Liv Inger Lamøy, Sikt
- Jenny Aslaksen, Sikt
Kontaktinformasjon:
- TIBE Atlantic (konferansearrangør): post@atlanticmice.no, tlf. 45 39 32 83
- Sikt: kontakt@sikt.no, tlf. 73 98 40 40
Foredragsholdere og keynotes
Keynotes
Se egen presentasjon av keynotes her >
Dag 1: Tema og fordragsholdere på parallellsesjoner
Oversikten over tema og foredragsholdere oppdateres fortløpende.
| Tema | Bakgrunn |
| Bibliotekets rolle i KI-arbeidet på BI, ved Toril Sigstadstø: Biblioteket spiller en aktiv rolle i utviklingen av BIs retningslinjer for bruk av KI for studenter, og er en sentral bidragsyter inn i arbeidet med KI på BI, både når det gjelder undervisning og forskning. Lisenser og tillatt bruk av KI: hva må du være obs på før du signerer? ved Ulla Nørgaard Oulie Flere kontrakter og lisenser begynner å inneholde føringer for KI-bruk i e-ressurser. Hva bør man være obs på, og nytter det å gå i dialog med leverandørene? Brukerundersøkelser og studentenes perspektiv, ved Hilde Marie Sandstrak En kort introduksjon til hvordan BI-biblioteket forsøker å jobbe mer systematisk med å følge med på hvordan studentene bruker KI i studiene sine. Kanskje du blir inspirert til å sette i gang med noe selv? Målgruppe: «KI på BI» passer for alle som er interessert i å høre om hvordan BI-biblioteket holder seg oppdatert og relevant på KI enten det gjelder undervisning , forskning eller i arbeidet med lisenser. | Toril Sigstadstø er hovedbibliotekar på BI og leder for bibliotekets undervisningsteam, og ledet arbeidet med å utvikle «Retningslinjer for studenters bruk av KI på BI». Hun er medlem i BI AI Forum, i tillegg bibliotekets tverrfaglige gruppe som jobber med KI, og en annen gruppe som jobber med tjenestedesign og brukerundersøkelser. Ulla Nørgaard Oulie er spesialbibliotekar på BI og jobber med innkjøp av elektroniske ressurser, fortrinnsvis e-bøker og elektroniske databaser. Hun har i flere år jobbet med kontrakter og lisensiering, og deler av sine erfaringer innen disse områdene. Hilde Marie Sandstrak er universitetsbibliotekar på BI og er blant annet medlem i bibliotekets tverrfaglige gruppe som jobber med KI, og en annen gruppe som jobber med tjenestedesign og brukerundersøkelser. Hun leverte også masteroppgave om studenters bruk av KI-verktøy våren 2024. |
| Flyfoto som digital folkeforskning (parallellsesjon): Nasjonalbiblioteket er i ferd med å digitalisere tre millioner flyfotografier fra hele Norge. For å gjøre samlingen mest mulig kjent og brukt, har vi lagd en tjeneste der vi ber brukerne om hjelp til å plassere flyfoto på norgeskartet. Her får du høre hvordan vi gikk fram for å utvikle https://nb.no/flyfoto | Linde Løver er seniorrådgiver i Nasjonalbiblioteket, har en mastergrad i bibliotek- og informasjonsvitenskap, og har erfaring fra flere bibliotek. Hun har vært prosjektleder for blant annet Flyfoto-appen. Jørgen Schyberg er seniorrådgiver i Nasjonalbiblioteket, har en broket universitetsutdannelse fra nittitallet, og har bakgrunn innen journalistikk, informasjon, forlag og digital tjenesteutvikling. |
| Flyfoto: Hvilke motiv klarer du å stedfeste? (Verksted): Etter foredraget om hvordan vi lagde https://nb.no/flyfoto skal vi aktivere publikum i en liten halvtime. Ta med deg laptop, nettbrett eller mobiltelefon, logg inn med ID-porten, og bli med på å plassere de stedene som betyr noe for DEG på norgeskartet. | Se omtale over. |
| Trygge bibliotekrom i krevende tider: Hvordan kan akademiske bibliotek være åpne, tilgjengelige og trygge når krav til sikkerhet og beredskap øker? I en tid med flere alvorlige hendelser, et mer polariserende debattklima og økt stress og psykiske helseutfordringer blant studenter, må vi balansere lav terskel for deltakelse med forutsigbarhet og trygghet for både brukere og ansatte. I dette innlegget deler vi hvordan førstelinjen ved Universitetsbiblioteket ved UiO arbeider systematisk med sikkerhet og service: opplæring i førstelinjearbeid, obligatorisk sikkerhets- og førstehjelpsopplæring, trening i håndtering av krevende brukermøter, kollegastøtte og debrifing, strukturert hendelsesrapportering og tydelige rutiner for oppfølging. Målgruppe: Alle som bemanner eller har ansvar for tjenester hvor brukere og bibliotekansatte møtes. | Shelly Villanger og Anne-Gry Skonnord er seksjonsledere i Avdeling for bibliotek og brukermøter ved UiO Universitetsbiblioteket. Avdelingen har ansvar for læringsmiljø og førstelinjetjenester i til sammen 12 bibliotek på UiO. |
| AI og bibliotekarene: Hvordan kan biblioteket bruke AI for å jobbe raskere og fremheve våre tjenester? Vi har brukt kunstig intelligens for å forbedre informasjonen om bibliotekets tjenester til ansatte, som er avgjørende for å oppfattes som et relevant, effektivt og imøtekommende bibliotek. I denne sesjonen deler vi våre erfaringer med å implementere AI-baserte løsninger og først og fremst bruke AI som sparringspartner. Du får innblikk i hvordan vi har jobbet for å skreddersy kommunikasjonen, forenkle prosessen bak oppgaver vi gjør og gi ansatte bedre tilgang til ressurser. Vi avslutter med konkrete tips til hvordan andre bibliotek kan ta i bruk AI i egne prosesser i en ellers hektisk hverdag. Vi vil gjerne høre eksempler og andres erfaringer! Målgruppe: Særlig små bibliotek som kanskje ikke har hatt overskudd til å teste så mye enda | Oda Rosenkilde er master i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved OsloMet, bibliotekar i Norges Bank siden 2024. Erfaring fra ulike fagbibliotek, herunder Universitetsbiblioteket avd. Publikumstjenester HumSam og Høyskolen Kristiania i rollen som Instituttbibliotekar. Spesielt interessert i teknologi, tjenesteutvikling, forskningsstøtte og statistikk. Cathrine Fiva Waller er sivilbibliotekar / master i bibliotek- og informasjonsvitenskap fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Fagleder for fagbiblioteket i Norges Bank siden 2012. Erfaring fra Statoil og Deichmanske bibliotek. Opptatt å levere gode tjenester og finne gode måter å utnytte de verktøyene vi har. |
| Anbudsprosesser for bøker: UBB og UBO var del av felles bokanbud for BOTT i 2018. Etter å ha forlenget avtalen maksimalt antall år, måtte begge institusjoner ut i ny anbudsprosess i 2025. Denne gangen hver for oss. Hvordan gjorde vi det – hvilke valg tok vi – hva var felles og hva var ulikt – og hvilke avtaler har vi endt opp med? Vi deler erfaringer og ting vi kanskje ville gjort annerledes. Målgruppe: Andre bibliotek som må ha anbudsprosess for levering av bøker | William Mangerøy er fungerende faglig leder for Tilvekst ved UBB og medlem i Faggruppe for akkvisisjon. Mari Lundevall er faggruppeleder for enkeltkjøp i Seksjon for anskaffelser og tilganger ved UBO |
| Anbudsprosess for pensumlistesystem / KI-assistenten for Leganto | Eirik Endal, Sikt |
| DH-LAB Bildesøk: Nasjonalbiblioteket (NB) har digitalisert bøker siden 2006 og i dag er det mulig å utforske samlingen i NBs nettbibliotek og gjennomføre analyser basert på aggregater av det tekstlige innholdet gjennom DH-LAB appene. Men bøker inneholder mer enn bare tekst, de kan også inneholde illustrasjoner, foto, dekorasjon og andre visuelle uttrykk. Hvordan kan vi gjøre disse elementene søkbare? Hva vil det i det hele tatt si å måle likhet mellom to bilder? I denne presentasjonen viser vi hvordan vi arbeider for å muliggjøre utforsking av de visuelle elementene i bøker. Ved å ta utgangspunkt i strukturanalysedelen av den automatiske tekstgjenkjenningsløypa (OCR-løypa) har vi hentet over 20 millioner bildeutsnitt fra de digitaliserte bøkene. Deretter har vi basert oss på fremskritt innen kunstig intelligens for å gjøre det mulig å søke etter bilder basert på bildelikhet. Til slutt vil vi demonstrere en prototype på bildesøkapplikasjonen og diskutere hvordan vi planlegger å utvikle søket videre. Målgruppe: Alle som er interessert i hvordan nye teknologiske fremskritt muliggjør søk i visuelle medier. Det forventes ingen forkunnskap om kunstig intelligens. | Marie Roald er forsker II ved Nasjonalbiblioteket i seksjonen for Språkbank og DH-Lab. Hun har en faglig bakgrunn innen digital bildeanalyse og datautvinning og jobber med digitale metoder for å utforske Nasjonalbibliotekets samlinger med hovedfokus på visuelle data. |
| Lokalt tilpasset hentehyllenummer. | Sikt, Faggruppe for Fulfillment. |
| Kopinor-rapportering med Python og Bolk-API: BI biblioteket har utviklet en Python-applikasjon som benytter Bolk-API til å laste opp data til Bolk, for å effektivisere den halvårlige påkrevde rapporteringen til Kopinor. Applikasjonen fungerer som en filopplaster og trenger kun en CSV-fil med data om bokutdrag, kurs og studenttall. Applikasjonen laster dette opp til BOLK i løpet av noen minutter. Tidligere skrev vi inn disse dataene manuelt på bolk.no. Denne applikasjonen er ikke avhengig av noe pensumlistesystem eller andre systemer, og metoden kan i prinsippet benyttes av alle bibliotek. Fredrik vil demonstrere applikasjonen, og vise litt om hvordan den er laget. Sparringspartner i utviklingen og test-hjelper Thomas, vil informere kort om Bolk-API, hvordan få tilgang, og sammen vil vi diskutere mulig arbeidsflyt med en slik applikasjon. Målgruppe: For bibliotekaren som ikke liker å registrere info om bokutdrag flere ganger i flere systemer. Også for den hippe nerd, som er nysgjerrig på bruk av API for å effektivisere bort kjedelige oppgaver, men som synes Alma API er litt for mainstream. Også for den reaksjonære konferansedeltaker, som savner svunne tider med KI-frie innlegg. | Fredrik E. Juell er spesialbibliotekar og jobber med IT og programmering på biblioteket. Noe systemforvaltning i Alma og Talis (pensumlister), interne skript, programmeringskurs for studenter, forskningsstøtte for ansatte i form av web-portaler. Thomas Nyhus er tjenesteansvarlig for Bolk og Skaff hos Kopinor. |
Dag 2: Fordragsholdere og tema på parallellsesjoner
Oversikten over tema og foredragsholdere oppdateres fortløpende.
| Tema | Bakgrunn |
| Central Discovery Index - hva er greia? Et uformelt og praktisk innblikk i hva Central Discovery Index (CDI) er, hvordan det henger sammen med poster og treff i Oria, og hva man bør vite når man aktiverer elektroniske collections i Alma som er indeksert i CDI. | Ulrikke Greve er E-ressursbibliotekar ved UiO Universitetsbiblioteket. Fredrik Solvang Pettersen er senorrådgiver og tjenesteekspert i Sikt. |
| Undersøkelse av språk i pensum på bachelornivået: Hvilke(t) språk studenter møter i pensum, er en viktig side ved språksituasjonen i høyere utdanning. Høsten 2025 engasjerte derfor Språkrådet NIFU til å gjennomføre en undersøkelse av bruken av norsk og engelsk som pensumspråk innenfor et utvalg fag på bachelornivå (fysikk, historie, informatikk, sosiologi, sykepleie og økonomi). I datainnsamlingen brukte NIFU uttrekk fra pensumlister i Leganto-systemet i kombinasjon med andre metoder. I analysen har NIFU på blant annet sett på hvordan fordelingen mellom norsk og engelsk som pensumspråk varierer mellom fagene og mellom innføringsnivået og nivået over på bachelorstudiet. I innlegget vil NIFU og Språkrådet gjøre rede for bakgrunnen for og formålet med undersøkelsen og presentere de viktigste funnene. De vil også ta for seg metodiske problemstillinger i undersøkelsen, blant annet knyttet til det å bruke LEGANTO som datakilde for informasjon om språk i pensum. | Kjetil Gundersen er cand.philol. og seniorrådgiver i Språkrådet. Vera Schwach er dr.philos. og forsker 1 ved NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning). |
| Import til Alma – om Nasjonalbibliotekets arbeid med import fra eksterne datakilder: Nasjonalbiblioteket får gjennom pliktavleveringsloven avlevert det som utgis i Norge, både trykt og digitalt. For det digitale materialet følger metadata med. Nasjonalbiblioteket har i tillegg inngått avtaler med større aktører om import av data fra eksterne datakilder, blant annet for musikk og artikler fra norske tidsskrift. Målsettingen er å få mest mulig automatiserte arbeidsflyter for import av data til Alma. | John Erik Andersen leder seksjon Lyd og levende bilder i Nasjonalbiblioteket, som har ansvar for pliktavlevering av bl.a. musikk, film og kringkasting. Han har bakgrunn som pedagog og fra musikk, teater- og filmbransjen. Pierre Beauguitte er seniorutvikler i Nasjonalbiblioteket og har erfaring med å utvikle løsninger for bibliotekarer i Nasjonalbiblioteket, til hjelp med katalogisering av pliktavlevert tekstmateriale. Han har jobbet med å automatisere publisering og katalogisering av utgivelser fra noen utvalgte kilder, og tilpasning av forskjellige metadataformater til RDA regelverket. |
| E-ressurser - kontroll eller kaos? En introduksjon til arbeidet med e-ressurser i Alma, med fokus på aktivering, tilganger og auto-holdings, fra to relativt store universitetsbibliotek med ulike utfordringer og tilnærminger. | Ulrikke Greve er hovedbibliotekar/e-ressursbibliotekar ved UiO. William Mangerøy er fungerende faglig leder for Tilvekst, ved UiB. Begge er medlemmer i Faggruppe for akkvisisjon |
| Ny løsning for import av brukerdata fra FS - en fortsettelse. | Eirik Endal, Sikt |
| Tilgjengeliggjøring av notesett: En ressurs for utøvende kunstfag Foredraget handler om arbeidet med å tilgjengeliggjøre en samling magasinerte notesett ved Campusbiblioteket for utøvende kunstfag. Samlingen er nå synlig og søkbar i Oria, noe som gir studenter og ansatte bedre tilgang til relevant notemateriale. Dette er spesielt viktig for dirigentstudenter og ensemblegrupper, som tidligere ofte måtte kjøpe egne noter eller etterspørre nytt repertoar. I sommer ble det oppdaget en stor ukatalogisert samling i magasinet, inkludert salongmusikk og storbandnoter, donert til biblioteket for flere tiår siden, men aldri registrert. Vi arbeider nå med å opprette to nye samlinger i Oria: "Salongorkester" og "Storband", slik at materialet kan bli tilgjengelig for studenter og lærere, og brukes i konserter og undervisning. Her vil jeg dele funnene og reflektere over hvorfor dette materialet bør være tilgjengelig. For tekniske spørsmål om opprettelsen og strukturen av samlingene i Oria, kan min kollega Jannicke Rusnes Barnes bidra. Lenke til samlingen > Målgruppe: Bibliotekarer og fagpersoner som arbeider med musikk, spesialsamlinger, metadata eller formidling. Foredraget passer både for de med erfaring innen katalogisering og for de som ønsker inspirasjon til å tilgjengeliggjøre skjulte samlinger. | Cecilia Massiel Rospigliosi Salazar har en mastergrad i klassisk fløyte fra Universitetet i Stavanger, og jobber som frilansmusiker ved siden av en fast stilling som bibliotekar ved Fakultet for utøvende kunstfag ved UiS. Under studietiden jobbet hun som studentassistent ved fakultetets bibliotek i seks år, hvor hun siden siden 2024 har vært fast ansatt. Har særlig ansvar for musikkrelaterte samlinger og arbeider med tilgjengeliggjøring og formidling av notemateriale. |
| Status og erfaringer med NVA 6 måneder etter lansering Nasjonalt vitenarkiv (NVA) ble lansert høsten 2025. Dette markerte en milepæl for åpen forskning i Norge: Med NVA har vi fått et nasjonalt system som gjør det enklere å samle, dele og finne forskningsresultater. NVA erstatter tidligere Cristin og lokale vitenarkiv fra rundt 80 forskningsinstitusjoner. I tillegg har ca 60 forskningsinstitusjoner som ikke hadde lokale vitenarkiv fra før blitt koblet på i NVA. Dette innlegget vil først gi en kort oppsummering over hvilke tjenester NVA leverer og hvordan overgangen fra lokale vitenarkiv til en nasjonal tjeneste har gått. Deretter går vi litt mer i dybden rundt hvordan NVA håndterer persistente identifikatorer, før vi ser på hvordan vi jobber med å tilgjengeliggjøre og eksportere metadata, f.eks. i forbindelse med NVI-rapportering. Til slutt vil vi presentere et veikart som viser våre planer fremover, inkludert hvilke planer vi har for utlevering av data til Oria og støtte for ulike referanseverktøy. Målgruppe: Alle som har interesse for eller jobber med forskningsinformasjon eller forskningsformidling. | Anders Eivind Bråten er produkteier for Nasjonalt vitenarkiv (NVA). |
| Alle detaljer teller! COUNTER 5.1. Høster du riktige rapporter og får du med deg den informasjonen du vil ha? | Anita Bergsvenkerud er hovedbibliotekar på BI og leder for fagenheten System- og programforvaltning og jobber med bla Alma analytics og statistikk på BI. I 2025 deltok hun på Counter academy kurset som ble holdt av Counter metrics. Bente Svendsen er seniorrådgiver på BI og har i mange år jobbet med statistikk både nasjonalt og på BI. Hun har bl.a. vært medlem av Nasjonalbibliotekets koordineringsgruppe for statistikk og har vært med på utarbeidelse og senere revisjon av Fag- og forskningsbibliotekstatistikken. Aina Øie er seniorrådgiver ved UiO Universitetsbiblioteket. Hun er medlem av Nasjonalbibliotekets koordineringsgruppe for statistikk og har vært med på revisjon av Fag- og forskningsbibliotekstatistikken. |
| Tjenestedesign i biblioteket: Universitetsbiblioteket ved USN har brukt tjenestedesign for å undersøke hvordan studentene finner fram til bøker på biblioteket. De har snakket med studenter og observert hvordan de søker og leter etter bøker. Et tydelig funn var at mange fant boka i Oria – men ikke på hylla. Etter å ha testet hypoteser og fulgt sporene, ble løsningen tydelig – visningsnavnene i Oria måtte bli mer brukervennlige. Nå rulles nye navn ut på alle campusbibliotek, og snart får vi svar på om det faktisk gjør en forskjell. Foredraget gir et innblikk i metoden, funnene og hvordan små endringer kan ha stor effekt på brukeropplevelsen. | Henriette Paulsen Eie, Mari Hopland og Marte Andersen er henholdsvis spesialbibliotekar, bibliotekleder og spesialbibliotekar på Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Foredragsholderne er en del av Universitetsbiblioteket USNs faggruppe for læringsmiljø, der de bruker metoden tjenestedesign til å utvikle gode tjenester både digitalt og i fysiske lokaler over åtte campus. |
| LibOW i arbeid: Discogs-prosjektet og erfaringer fra UBO/UBB Library Open Workflows (LibOW) i startgropa: Vi viser noen av mulighetene denne nye funksjonen har, samt demonstrasjon av et pågående prosjekt: "Beriking av miniposter i Alma med metadata fra Discogs". UBO og UBB viser sine erfaringer så langt. | Arnvid Hellebust og Michael Mørk Amundsen arbeider i Sikt. Ellen Solvik er faglig leder for systemgruppa ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Judith Møller Hjelmeseth er rådgiver i Seksjon for systemer og integrasjoner og Kjartan Holm Trætteberg er hovedbibliotekar i Seksjon for systemer og integrasjoner, begge ved UiO Universitetsbiblioteket. |
| Beredskap i felleskatalog – sentralt og lokalt: Felleskatalogen og samarbeidet om katalogen er en kjernekomponent i konsortiet. I denne sesjonen snakker vi om beredskap på sentralt og lokalt nivå. Sentralt gjennom hvordan biblioteksystemet er sikret i tilfelle hendelser og lokalt gjennom hvordan poster kan sikres fra å bli slettet. I den første delen vil det bli fokusert på hvordan sikkerhetsmekanismene og backup-rutinene til biblioteksystemet er. Den andre delen er en beskrivelse av det arbeidet som gjøres for å merke ulike deler av katalogen på ulike nivå for å bevare postene. Dette er en videreføring av det arbeidet som startet med prosjektet "Samlingsforvaltning i endring" i BOTT som ble presentert på fjorårets BIBSYS-konferanse. | Asbjørn Risan er seksjonsleder for Kunnskapsressurser og bibliotektjenester i Sikt. Asbjørn er masterutdannet bibliotekar med 18 års fartstid i BIBSYS/Unit/Sikt. Han jobbet med formidling, nettsider, brukerstøtte og produktansvar. Han er nå seksjonsleder for Seksjon Kunnskapsressurser og bibliotekstjenester i Sikt. |
| Primo VE i fokus: Erfaringer og neste steg for BIBSYS-konsortiet. | Fredrik Solvang Pettersen er seniorrådgiver og tjenesteekspert i Sikt. |
| På vei mot entitetsbaserte metadata (del 1): I 2027 vil RDA Official være det katalogiseringsregelverket vi skal forholde oss til i BIBSYS-konsortiet. Omtrent samtidig skal Alma være tilrettelagt for katalogisering etter RDA/LRM. Før denne endringen skjer, må de som lager metadatabeskrivelser og bruker dem til søking og utvikling av tjenester, ha forstått hva det innebærer. En introduksjon til hva RDA/LRM og RDA Official er, og hva den nye datamodellen kan gi oss av nye muligheter og utfordringer. | Oddrun Pauline Ohren er seniorrådgiver i Nasjonalbiblioteket og har en faglig bakgrunn som kombinerer IT- og bibliotekfaglig kunnskap med blant annet en master fra bibliotekutdanningen ved OsloMet. Hun har i en årrekke arbeidet med problemstillinger knyttet til lenkede data på det bibliografiske området, både internt i Nasjonalbiblioteket og sammen med internasjonale samarbeidspartnere. Hun er nå en del av gruppen som arbeider med å legge til rette for en overgang til RDA/LRM og RDA Official i norske bibliotek. |
| På vei mot entitetsbaserte metadata: (del 2) I 2027 vil RDA Official være det katalogiseringsregelverket vi skal forholde oss til i BIBSYS-konsortiet. Omtrent samtidig skal Alma være tilrettelagt for katalogisering etter RDA/LRM. RDA Official er i mindre grad enn de gamle katalogiseringsreglene klar til å tas i bruk uten videre. Regelverket gir mange valgmuligheter, og det trenges norske retningslinjer for å sikre en felles praksis i norske bibliotek. Nasjonalbiblioteket har satt ned en arbeidsgruppe som skal lage retningslinjene. Bjørge Vestli og Frank Berg Haugen vil fortelle om arbeidet som pågår. | Bjørge Vestli er seniorrådgiver i Nasjonalbiblioteket. Han har en master fra bibliotekutdanningen ved OsloMet. Han har erfaring fra praktisk bibliotekarbeid i flere fagbibliotek og Nasjonalbiblioteket før han gikk over til utviklingsarbeid i Nasjonalbiblioteket. De siste årene har overgangen til RDA/LRM og RDA Official vært hovedoppgaven. Han er nå en del av gruppen som arbeider med å legge til rette for nettopp denne overgangen. Frank Berg Haugen er hovedbibliotekar i Nasjonalbiblioteket. Han har over 30 års erfaring med katalogisering og utviklingsarbeid knyttet til Nasjonalbibliotekets bibliografiske produksjon. Han har vært involvert hele veien med innføringen av RDA og den norske oversettelsen av RDA Toolkit. Han leder Den norske katalogkomité og er fast medlem i Faggruppe for Resource Management. Han er nå en del av gruppen som arbeider med å legge til rette for en overgang til RDA/LRM og RDA Official inorske bibliotek. |
Utstillere på konferansen
I år kan du treffe rekordmange utstillere på konferansen. Se oversikt og informasjon om alle utstillere her.
Påmelding og priser
- kr 4 250,– inkl. mva.
- Konferanseprisen inkluderer konferanse, pausemat, og lunsj.
Tilvalg:
- Konferansemiddag kr 600,– kan velges ved påmelding.
- Overnatting på The Hub til konferansepris kr 2 150,– kan velges ved påmelding. Det er et begrenset antall rom tilgjengelig til denne prisen, så her gjelder først til mølla-prinsippet.
- Det er også reservert et begrenset antall hotellrom fra dagen før konferansen, som kan velges ved påmelding til kr 2 390,–.
Påmelding for foredragsholdere
For de som skal holde keynote eller innlegg på parallellsesjoner gjelder egne priser. Pris for foredragsholdere:
- Kun en dag: kr 0,–
- Ekstra dag: kr 2 175,–
- Samme tilvalg som vanlig påmelding for middag og hotell.
Keynotes
Her kan du lese mer om tema og foredragsholderne for keynotes på BIBSYS-konferansen 2026:
Mathilde Skoie
Tillit til kunnskap: Publiseringssystem under press, den geopolitiske situasjonen og KI og influensernes inntog. Hvordan kan og bør akademia navigere i dette landskapet?
Vi lever i en tid der selve tilliten til kunnskap står på spill. Vi utfordres både utenfra og innenfra. På den ene siden utfordres forskere og forskning av manglende respekt for kunnskap og konkurrerende ekspertiser i en fragmentert offentlighet. På den annen side roper forskere selv varsko om krise i det vitenskapelige publiseringslandskapet - være seg fagfellekrise, masseproduksjon eller juks. Samtidig utfordres hele idealet om åpenhet av den tilspissede geopolitiske situasjonen og tanken om sikkerhet.
I denne situasjonen er det avgjørende at vi har et pålitelig system for kunnskapsutveksling - være seg innenfor eller utenfor akademia. Her spiller bibliotekene og publiseringssystemet en svært viktig rolle. I dette foredraget vil jeg søke å se disse utfordringene i en større sammenheng - både historisk og mer kunnskapspolitisk - samt skissere noen dilemmaer og mulige veier fremover.
Bakgrunn:
Mathilde Skoie er viserektor for forskning og internasjonalisering ved Universitetet i Oslo og er leder for det nasjonale publiseringsutvalget.
Hun har tidligere vært prodekan for forskning ved Det humanistiske fakultet og professor i latin ved Institutt for filosofi, idé og kunsthistorie og klassiske språk. Skoie har cand.mag fra UiO og doktorgrad i latin fra University of Reading (UK). Deretter har hun vært Rome Scholar ved Det britiske instituttet i Roma (The British School at Rome), underviser ved University of Reading og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Hun har vært instituttleder i to perioder og har bred universitetspolitisk erfaring fra styreverv og nasjonalt og internasjonalt komitearbeid.
Foto: UiO.
Emma Joannna Lengle
Dissens under angrep: Trump, Harvard og den pågående kampen for ytrings- og informasjonsfrihet
I januar 2025 satte president Donald Trump i gang en krig mot Harvard University med internasjonale ringvirkninger. Administrasjonen frøs over to milliarder dollar i forskningsmidler, stilte krav om kontroll over ansettelser, opptak og styring, og fratok Harvard retten til å ta inn internasjonale studenter.
Trump-administrasjonen begrunnet tiltakene med Harvards «manglende håndtering av antisemittisme og rasediskriminering». Samtidig innførte Harvard en omstridt definisjon av antisemittisme som inkluderte kritikk av sionisme og Israel, stanset arrangementer og undervisning om Israels handlinger i Gaza, avsatte ledelsen ved Center for Middle Eastern Studies og suspenderte studentforeningen Harvard University Palestine Solidarity Committee.
Mangfoldstiltakene ble lagt ned, og frykt for represalier førte til utbredt selvsensur blant studenter og ansatte. I denne keynoten vil jeg fortelle om arbeidet for et robust ytringsklima på Harvard og diskutere hva vi i Norge kan lære av dette.
Bakgrunn
Emma Lengle er lege utdannet ved UiO med en master i folkehelse fra Harvard. Hun er doktorgradsstipendiat og forsker på kommunale tiltak for å redusere sosiale helseforskjeller. Siden august 2024 har hun vært gjesteforsker ved Harvard Medical School, der hun også underviser i bioetikk, global helse og sosialmedisin.
Lengle er en aktiv stemme for folkehelse, sosial ulikhet og et mer rettferdig akademia. Hun har vært med på å etablere «Arbeidsgruppen om rasisme, diskriminering og helse» ved UiO og nettverket «Leger i solidaritet med palestinske helsepersonell», arrangert en internasjonal konferanse i sosialmedisin og initiert etiske forhandlinger med UiO.
Hun ble i 2023 kommisær i en Lancet-kommisjon om politiske helsedeterminanter, valgt som representant for midlertidig vitenskapelig ansatte ved UiO i 2025, og utpekt som én av Dagens Næringslivs Ledestjerner samme år.
Marte Pupe Støyva
Lesekrise i akademia: Kva skjer med lesinga til studentane?
Fleire studentar strevar med lange tekstar i høgare utdanning, og det blir ofte snakka om ei pågåande lesekrise. Kva skjer med lesinga til studentane? Er langlesinga i ferd med å forsvinne, og kva rolle vil biblioteket ha i framtida? Marte Pupe Støyva deler i dette foredraget innsikter frå ny forsking på lesing i høgare utdanning. Ho tar opp sentrale spørsmål om langlesing, konsentrasjon og formidling av kunnskap i ei digital tid.
Bakgrunn
Marte Pupe Støyva er spesialbibliotekar ved universitetsbiblioteket i Stavanger og doktorgradsstudent ved Nasjonalt lesesenter, UiS. Ho forskar på korleis studentar i høgare utdanning les og handterer pensum, med særleg fokus på skilnader mellom leseformat og kroppslege aspekt ved lesing. Ho har ein bachelorgrad i allmenn litteraturvitskap frå UiB og mastergrad i nordisk og lesevitskap frå UiS.
Foto: UiS/Elisabeth Tønnesen
