Stø kurs mot målet om åpen tilgang

For 10 år siden lå de fleste forskningsartikler lukket bak høye betalingsmurer.  Fortsatt er ikke all forskning åpent tilgjengelig for alle, men vi har likevel kommet et langt stykke videre siden den gang.

Sikt og Sikts forhandlingsråd forhandler avtaler med internasjonale utgivere på vegne av norske forskningsinstitusjoner. Det betyr at vi jobber for mest mulig åpen publisering til best mulig pris.

Her gir vi en rask innføring i hvordan vi arbeider mot målet om full åpen tilgang, hva dette arbeidet kan bety for norsk forskning, og hvilke valg vi står overfor framover.

Kort om bakgrunnen

Det er en kompleks historie bak arbeidet for åpen tilgang, og i veldig korte trekk er den slik:  

Fra 1990-tallet ble det en kraftig økning av elektroniske ressurser, og manglende konkurranse gjorde at kostnadene ved å lese og publisere artikler var skyhøye. Stadig flere begynte å stille spørsmål om hvorfor artikler som var et resultat av offentlig finansiert forskning skulle ligge bak betalingsmurer.

I Norge fikk vi nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang i 2017. Det var en milepæl.

Vi som forhandler avtaler, får retning og prinsipper for forhandlingene gjennom et eget forhandlingsråd. De representerer deltakerne i avtalene – altså de som opplever hvordan forskningen påvirkes i praksis.

I 2019 var vi de første i verden som inngikk en såkalt publiser og les-avtale med det største forlaget av dem alle, nemlig Elsevier. Siden har det gått slag i slag. I dag har vi 15 avtaler som sikrer full lesetilgang og åpen publisering uten begrensninger.

Hva skjer egentlig i forhandlingene?

Forhandlingene starter med at Sikt tar initiativ til et første møte med forlaget. Her presenterer vi våre krav for årets forhandling. Kravene er basert på diskusjonen vi har hatt med forhandlingsrådet vårt, og de er støttet opp av de grundige analysene vi har gjort av avtalene.

Deretter mottar vi tilbud fra forlagene. De vurderes nøye opp mot kravene vi har definert og analysene vi har gjort av avtalen. «Vi» som møter disse store, internasjonale forlagene, er Sikts gruppe som arbeider med lisensavtaler og åpen tilgang, pluss Sikts forhandlingsråd.

I løpet av forhandlingsprosessen er det ikke uvanlig at vi avviser tilbud og kommer med alternative forslag, gjerne flere ganger, før vi mener det innfrir de viktigste kravene.

Målsettingen er å sikre et resultat som er tilpasset den enkelte avtale og som gir best mulig utbytte for norske forskere. Og vi har tydelige krav. De viktigste er kostnadsreduksjon og muligheter for mest mulig åpen publisering.

Vi går alltid inn i forhandlingene med mål om å komme til enighet med forlagene. Og selv om forlagene selvsagt er mest interesserte i økte inntekter, ønsker også de å lande en avtale. I dette spenningsfeltet oppstår ofte gode, men krevende, forhandlinger.

Har forhandlingene ført til resultater?

Nesten alle Sikts forlagsavtaler er forhandlet for en ny avtaleperiode, heldigvis med godt resultat. Med den nye avtalen med Elsevier, meldte UiO og NTNU at de vil spare om lag 20 millioner hver i løpet av avtaleperioden. Det kommer godt med i trange økonomiske tider.

Også de 50 andre institusjonene som deltar i avtalen kan si seg fornøyde med resultatet – selv om det fortsatt koster å lese og publisere åpent.

Selv om utfallet av forhandlingene sikret store innsparinger for institusjonene, vet vi også at Elsevier hadde et rekordhøyt utbytte i 2024. Informasjon som dette er en viktig del av forhandlingsforberedelsene.

Hva hvis vi ikke blir enige med forlagene?

Noen ganger må vi si nei til forlagene, rett og slett fordi tilbudet ikke er forenlig med kravene våre. I år skjedde dette.

Tilbudet fra Wiley, et stort, multinasjonalt forlag, var for høyt priset sammenlignet med tilsvarende avtaler vi har med andre forlag. Vi kunne derfor ikke akseptere tilbudet, og vi står uten avtale fra 2025.

Da vil i praksis forskerne fra de 56 medlemsinstitusjonene ikke kunne publisere artikler åpent uten å betale publiseringsavgift gjennom avtalen. Det vil også være redusert tilgang til å lese tidsskriftene.

I slike situasjoner vil både fagbibliotekene og Sikt gi bistand for å finne løsninger.

Hva betyr forhandlingene for norsk forskning?

Gode resultater i forhandlingene betyr at norske forskere har bedre muligheter for å publisere åpent, og dette er til nytte for samfunnet som helhet. Når forskningen er åpen, kan vi alle lese forskningsresultatene.

Og det er i tråd med prinsippene vi arbeider ut fra. De nasjonale retningslinjene for åpen tilgang slår fast at vitenskapelige artikler fra offentlig finansiert forskning skal gjøres åpent tilgjengelige.

Antallet åpne artikler har steget jevnt i løpet av de årene vi har forhandlet åpne avtaler, og er i dag på litt over 80 %, ifølge tall som snart blir gjort tilgjengelige i OA-barometeret. Det viser at arbeidet med mest mulig åpen forskning til best mulig pris skaper resultater.

Hva skjer framover?

Avtalene vi har inngått, blant annet med Elsevier, kalles ofte publiser og les-avtaler. De har fungert bra, men de er ikke endestasjonen.

Et godt senario er der akademiske forlag ikke eier publiseringen lenger. Både i Norge og internasjonalt ønsker vi oss et system der det er gratis både å lese og publisere. Da blir ofte kostnadene dekket av ideelle organisasjoner eller biblioteker som ikke driver kommersielt. Avtaletypen kalles diamant åpen tilgang.

I Sikt har vi noen diamant-avtaler på plass, og både vi og forskningsmiljøene arbeider for å legge til rette for flere. Diamant er likevel én av flere mulige løsninger.

Vi har et stort internasjonalt nettverk, og det kan vi bruke for å hjelpe institusjonene med gode modeller for vitenskapelig publisering.

Vi koordinerer arbeidet mot målet om åpen tilgang til forskningsresultater. Dette er et emne som berører og engasjerer mange. Og det er flere mulige valg vi kan ta på veien.

Har du innspill til hvordan vi kan nå målet? Eller vil du ganske enkelt vite mer? Da er det bare å ta kontakt!