Gå til hovedinnhold

Forskningsnettet tåler en trøkk – også under ekstremvær

Ekstremværet Amy rammet nylig store deler av Norge, og satte kritisk infrastruktur som strømnett, fiberkabler og mobilmaster på prøve. Forskningsnettet ble også påvirket, men til tross for utfordringene var det få av de over 500 000 brukerne som mistet nettforbindelsen.

20. oktober 2025

Dette er resultat av et langsiktig arbeid med forebyggende tiltak, og et godt eksempel på hvordan solid infrastruktur spiller en avgjørende rolle i å sikre samfunnets viktige funksjoner under krevende forhold. 

Bygd for motstandskraft

Forskningsnettet er en sentral del av Norges digitale infrastruktur og brukes til alt fra værvarsling til avansert forskning. I tillegg er det nettforbindelsen til flere hundre tusen mennesker i kunnskapssektoren.

For Meteorologisk institutt er det helt avgjørende at store mengder værdata kan overføres kontinuerlig til superdatamaskiner for analyse, uten avbrudd. Ved ekstremvær som Amy kan konsekvensene av å miste denne forbindelsen bli store. For å unngå slike avbrudd er forskningsnettet bygget med både redundans og diversitet.

Redundans betyr at det alltid finnes reserveveier i nettverket, slik at trafikken automatisk kan omdirigeres hvis en forbindelse brytes – på samme måte som omkjøringsveier på et veinett. I Forskningsnettet skjer omdirigeringen umiddelbart, og uten tap av kapasitet eller hastighet, slik at brukerne ikke merker noe. Diversitet betyr at nettet bruker ulike typer kabelføringer med forskjellige risikoprofiler. Når fiberkabler langs veier og toglinjer er utsatt for ras, kan for eksempel sjøkabler ta over trafikken.

Rask respons og beredskap

I tillegg til den tekniske utformingen, er god beredskap og overvåking avgjørende.

– Vi har sikret en rekke nodepunkter mot strømbrudd med reservestrøm i form av batterier og generatorer der det er nødvendig, sier Olaf Schjelderup i Sikt. – Amys herjinger viser også et behov for å styrke strømleveransene på mange samfunnsområder i vårt gjennomdigitaliserte samfunn.

– Nettverket overvåkes kontinuerlig, slik at vi raskt kan identifisere og rette feil. Samhandling mellom overvåkingssentralen, underleverandører på fysisk infrastruktur og personell i felten er en nøkkel til å håndtere slike situasjoner effektivt, legger han til. 

Tilpasset forskningens behov

Forskningsnettet er spesielt designet for forskning og høyere utdanning, med høy kapasitet for å håndtere store datamengder som ofte må fraktes over lange avstander på kort tid.

Nettverket er også tett koblet til internasjonale forskningsnett, noe som gir norske forskere rask og sikker tilgang til avanserte ressurser over hele verden.

Sikret mot trusler

Forskningsnettet er ikke bare motstandsdyktig mot naturkrefter, men også mot menneskeskapte trusler. Den fysiske sikringen av infrastrukturen beskytter mot sabotasje, mens Sikt sitt cybersikkerhetssenter jobber døgnet rundt for å håndtere digitale trusler i samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere.

Ekstremvær som Amy viser hvor viktig det er med et nettverk som tåler både naturens herjinger og menneskeskapte utfordringer. Forskningsnettet er bygget for sikker og stabil tilgang, uansett forhold. Mer ekstremvær og flere hybride trusler gjør at vi må fortsette å styrke nettinfrastrukturen vår også i fremtiden.

Aktuelt fra Sikt